Blog

Forskning og Psykopatologi

Forskning på årsaker til psykiske lidelser har utviklet seg fra jakten på en enkelt årsak i henhold til den teoretiske modellen gjenspeilet i de to første DSM-håndbøkene til DSM 5. I sistnevnte er kriteriene i forskning på psykopatologier basert på forskjellige fagområder innen vitenskap som f.eks. læringspsykologi, kognitiv, atferdspsykologi og nevrovitenskap. Med utviklingen av forskningen har det blitt mer og mer tydelig at man ikke skal snakke om enkeltårsaker når det gjelder psykopatologi. Psykopatologier har i de fleste tilfeller flere individuelle, sosiale og biologiske årsaker. Med tiden har vitenskapen utviklet seg fra en medisinsk modell som søker etiologien til psykopatologier til den nåværende biopsykososiale modellen. Det er bra å skjønne hvorfor en psykopatologi har utviklet seg, men det er ikke alltid de samme årsakene som forårsaker det og som opprettholder det. Dermed kan etiologien tjene til å forebygge, men i mange tilfeller ikke til å behandle. For å definere hver lidelse, oppstår det et problem, og det er at det ikke er et basis grunnlag for kriterier som er akseptert av alle om hva som skal inkluderes i hver lidelse og hvordan de skal defineres.

Klassifisering av Psykopatologi og psykiske lidelser

Det er 3 forskjellige typer klassifiseringer.

Kategorisk

Den ene er den kategoriske. I kategoriklassiferingen er det tatt inn en definisjon med kriterier for hver psykopatologi. Personer som oppfyller et minimum av disse kriteriene, blir diagnostisert med den aktuelle psykopatologien. Problemet med å akseptere at alle mennesker som oppfyller de minste nødvendige kriteriene, får den samme diagnosen er at det ikke tar hensyn til at det er en kontinuitet i alvorlighetsgrad. Dermed kan to personer som er diagnostisert med for eksempel alvorlig depresjon, ha forskjellige symptomer og alvorlighetsgrad i de forskjellige symptomene. Fordelen med denne typen klassifisering er at den danner en felles base for alle psykiatriske fagpersoner når de refererer til en lidelse.

MMPI

Et annet klassifiseringssystem er det dimensjonale som MMPI. I dimensjonal klassifisering tas det hensyn til graden langs et kontinuum, for eksempel mellom ekstroversjon og introversjon. De tidligere versjonene av DSM-III og DSM-IV, kalt prototypisk, forsøkte å kombinere dimensjonal med kategorien og kunne etablere sekundære symptomer til en psykopatologi. Selv om disse versjonene øker påliteligheten ved diagnostisering, manglet de validitet ifølge epidemiologiske studier.

DSM-5

Med DSM-5-versjonen har flere dimensjoner blitt inkludert som gjør at forskjellige psykopatologier har symptomer til felles. Å legge til vanskeligheter ved diagnostisering av mange psykiske lidelser så har de ofte høy komorbiditet med hverandre (Castro, 2017).

Samme diagnose ulik grunn og behandling av psykiske lidelser

Årsakene og vedlikeholdsfaktorene til psykiske lidelser kan være forskjellige mellom forskjellige mennesker. Fra dette forståes det at to personer som er diagnostisert med samme psykiske lidelse, kan trenge veldig forskjellige behandlinger for bli kurert. Et eksempel for å forklare dette kan være tre personer som lider av depresjon. En opprettholder depresjon fordi han unngår å gjøre ting på grunn av mangel på sosiale ferdigheter og isolerer seg mens en annen har kognitive svikt, og de behandler informasjon feilaktig. Den tredje mangler kanskje mål i livet fordi de ikke oppfatter noen mening i livet sitt. Disse tre, selv om de ble diagnostisert med det samme, vil ha behov for forskjellig psykologisk behandling (Castro, 2017).

Når en psykisk lidelse skal bli diagnostisert, bortsett fra at pasienten oppfyller de nødvendige diagnostiske kriteriene for å verifisere at personen lider av en spesifikk lidelse, må den underliggende sykehistorien, psykologiske, miljømessige og biologiske faktorer tas i betraktning (American Association of Psychiatry, 2013).

APA

American Psychiatric Association (2013) definerer en psykisk lidelse som en tilstand i en person der det er en betydelig endring på et psykologisk, atferdsmessig eller emosjonelt nivå. For at en psykisk lidelse skal eksistere, må disse endringene være dysfunksjonelle. Disse endringene skader og forhindrer i betydelig grad utførelsen av tilfredsstillende sosial og arbeidsatferd for personen. Mental lidelse inkluderer ikke atferd som kan forutsies som et resultat av traumatiske eller stressende hendelser. Atferd utenfor det som regnes som normalt regnes ikke som psykiske lidelser så lenge de ikke svekker funksjonen til personen vesentlig.

ICD-11 (2020) definerer psykiske lidelser som en variasjon av normaliteten til en person som har en betydelig innvirkning på personens liv når det gjelder psykologi, atferd og kognisjon. Disse endringene er en refleksjon av en dysfunksjon av disse som ligger til grunn for den mentale funksjonen og oppførselen til vedkommende. Andre forfattere definerer psykisk lidelse som et psykologisk problem som har blitt kronisk.

Oppdeling av psykiske lidelser

Dette problemet er generalisert og resulterer i betydelig lidelse og hindring for personen når det gjelder deres personlige, arbeid og sosiale liv (Olivares, Macià, Olivares og Rosa, 2012). De to største klassifiseringene av psykiske lidelser deler lidelser i henhold til forskjellige kriterier og koder.

DSM-5 klassifiseres i nevroutviklingsforstyrrelser, schizofrenispektrum og andre psykotiske forstyrrelser, bipolar lidelse og relaterte lidelser, depressive lidelser, angstlidelser, tvangslidelser og relaterte lidelser, traumarelaterte forstyrrelser og stressfaktorer, forstyrrelser dissosiative lidelser, somatisk symptomer beslektede forstyrrelser, spiseforstyrrelser, utskillelsesforstyrrelser, søvnproblemer, seksuelle dysfunksjoner, kjønnsdysfori, forstyrrende, kontroll- og impulsforstyrrelser atferdsforstyrrelser, stoffrelaterte og vanedannende lidelser, nevrokognitive lidelser, personlighetsforstyrrelser, parafile lidelser, andre psykiske lidelser , medikamentinduserte motoriske lidelser og andre medikamentelle bivirkninger og andre problemer som kan være gjenstand for klinisk oppmerksomhet.

Verdens Helseorganisasjons klassifisering har mye til felles med American Psychiatric Association, men er forskjellig med hensyn til hvilke lidelser som er inkludert i hver klassifisering i noen tilfeller og diagnostiske kriterier i andre.

Referanser

Asociación Americana de Psiquiatría (2013). Guía de consulta de los criterios diagnósticos del DSM- 5. Arlington, VA: Panamericana.

Castro-Camacho, L. (2017). Modelo integrador en psicopatología: un enfoque transdiagnóstico. En V. E. Caballo., I.C. Salazar y J. A. Carrobles (eds.), Manual  de psicopatología y trastornos psicológicos (pp. 46-79). Madrid: Pirámide.

Olivares-Rodríguez, J., Macià-Antón, Olivares-Olivares, P. J. y Rosa-Alcázar, A. I. (2012). El ejercicio de la psicología aplicada. La profesión del psicólogo. Madrid: Pirámide.

Innen psykologi refereres det vanligvis til den biopsykososiale modellen. Denne modellen forklarer at biologiske, psykologiske og sosiale faktorer er det som bestemmer helsen til personen. I følge denne modellen oppnås helse når biologiske, psykologiske og sosiale behov er tilfredsstilt (Amigo, 2017). WHO selv (1948) definerte helse som fraværende fra sykdom samtidig som å ha velvære både fysisk og psykologisk. Den samme organisasjonen forklarer at å ha tilgang til høyest mulige helsestandarder er en menneskerettighet. WHO forklarer at folks helse er veldig viktig for å oppnå sikkerhet og fred, og ikke å fremme helse er en vanlig fare for mennesker. Fra den biopsykososiale modellen kan det forstås at mennesker har et ansvar for å opprettholde helsen. Siden hver livsstil kan påvirke helsen, kan folk gjøre noe for å forhindre eller forbedre når det ikke har god helse. Innen helsepsykologi jobbes det både med primær forebygging, som består i å fremme sunn oppførsel for å unngå sykdomsutbrudd, og sekundær forebygging, som jobber for å oppdage sykdom og forhindre at sykdommen utvikler seg. Tertiær forebygging inkluderer arbeidet med behandling og forbedring av symptomatisk tilstand (Amigo, 2017).

Amigo-Vázquez, I. (2017). Manual de psicología de la salud. Madrid: Pirámide.

Organización Mundial de la Salud. (1948). Constitución de la Organización Mundial de la Salud. Recuperado de https://www.who.int/governance/eb/who_constitution_sp.pdf

For å kunne sette diagnosen Tourettes syndrom må pasienter ha 2 eller flere tics og tilstanden må ha startet før fylte 18 år og ha vart i minimum 1 år. 

Hva er Tics 

Tics er lyder eller bevegelser som blir gjentatt av pasienten. De er ikke av rytmisk art. Tics kan innebære hvilken som helst gruppe muskler og oppleves som ufrivillige selv om opphold i utførelse kan kontrolleres av pasienten i ulike tidsperioder. Tics kan være alt fra enkle bevegelser som å lukke øynene, heve skuldrene eller rette benene eller lignende. Tics med lyd kan innbære lukte, kremte eller klikke med tungen o.s.v. Disse enkle tics (Enten bevegelser eller lyder) er av kort varighet.

Det finnes også mer komplekse tics som er av lenger varighet som for eksempel vri på hodet samtidig som man hever skuldrene. Disse kan også være av seksuell art i form av bevegelser eller lyder/ord. Tourettes syndrom  og tics kan også være repetisjon av ord eller bevegelser en annen har gjort.  Andre kan oppfatte tics som om de blir gjort med vilje og kan bli fornærmet av uanstendige oppførsel eller ordbruk. Dette kan komme i form av seksuell eller rasistisk oppførsel og eller ordbruk.

Tourettes syndrom og Tics og kjønn

Lidelsen forekommer både hos menn og hos kvinner men menn er mest rammet. Det starter ofte i alderen mellom 4 og 6 år og øker i alvorlighet til 10-12 årsalderen for så å minske i styrke utover i tenårene. En liten andel beholder symptomene i voksen alder.

Personer med denne lidelsen opplever ofte forverring når de opplever angst eller er slitne. Stress faktorer som eksamener etc kan også føre til forverring av symptomene. En rolig atmosfære og fravær av oppmerksomhet fra andre når det gjelder tics som personen har fører til en bedring.

Genetiske og miljømessige faktorer

Det finnes visse risiko alleler i familier med tics og foreldres høye alder, lav fødselsvekt og en mor som røyker under svangerskapet er miljømessige faktorer å ta hensyn til.

Behandling av Tourettes syndrom og Tics

Tilstanden kan behandles for å minske graden av symptomene både med medisiner og uten medisiner. En online psykolog kan hjelpe til med behandling på nettet uten medisiner. Denne typen behandling består i hovedsak tid kontrollerende trening og eller exponering med fravær av respons.   

For mer informasjon om Tourettes syndrom og Tics

Se mine tjenester

Narsissisme som personlighetsforstyrrelse

Personer med personlighetsforstyrrelse narsissisme kjennetegnes ved at de oppfatter seg selv som mer viktige enn andre mennesker. Dette kommer ofte fram både i oppførsel og tanke. De trenger å få mye oppmerksomhet for å få bekreftet at de er viktige for andre mennesker. Samtidig som de føler seg spesielle og viktige ligger det ofte under at de ikke føler seg bra og bruker da andre menneskers oppmerksomhet for å føle seg bedre. 

Hva kjennetegner mennesker med narsissisme?

Mennesker som er narsissister oppfattes ofte av andre som egoister, de er høytsvevende og betrakter seg selv som viktigere enn andre personer. De mangler empati, trenger uforholdsmessige mye oppmerksomhet og har ofte konfliktfulle forhold. Personer med narsissisme er ofte lite flinke til å behandle sine egne følelser. Narsissisme hos personer har forskjellige graderinger fra individ til individ. Det er ikke slik at alle narsissister har like lite empati eller er like egoister. 

Hva kommer det av?

Forskning på narsissisme viser at de ofte har hatt mangelfull følelsesmessig oppfølging i barndommen. På grunn av dette søker de hele tiden anerkjennelse og oppmerksomhet fra andre. 

Behandling av narsissisme

Narsissister går ikke ofte til psykolog og når de gjør det så er det ofte på grunn av depresjon. De har som regel vanskelig for å se behovet for forandring og å få hjelp til å forandre sitt narsissistiske syn på omverden. Behandlingen går som regel ut på å hjelpe de til å lettere forstå sine egne følelser. Man må jobbe med akseptering av seg selv, takknemlighet og de underliggende negative tankene om seg selv.

Ofte ligger det under et trauma fra barndommen som må behandles. Videre må de lære seg empati og sosiale ferdigheter. Narsissister bærer ofte preg av at folk har blitt lei av de på grunn av at de er krevende når det gjelder oppmerksomhet og anerkjennelse. De har ofte brutte relasjoner som de egentlig ikke forstår årsaken til og må lære seg å akseptere bruddene. For en online psykolog så er det fullt mulig å behandle narsissisme via nettet men det krever vilje til forandring fra pasientens side.

Å Forlate en narsissist

Hvordan leve med en narsissist

Ekstern lenke om temaet

De som lider av paranoid personlighetsforstyrrelse føler en sterk mistenksomhet mot andre personer. De klarer ikke å stole på andre mennesker fordi de oppfatter andre menneskers hensikter som onde. 

Kjennetegn på paranoid personlighetsforstyrrelse

• Tror at andre utnytter og vil skade en selv uten grunn til å tenke slik.
• Liten tro på andres loyalitet.
• Stoler ikke på andre fordi de mener at det kan brukes i mot dem selv.
• Ubegrunnet oppfattelse av at andres oppførsel er ond.
• Tilgir aldri.
• Oppfatter andres oppførsel som et angrep på de selv som person.
• Mistanke om at partner/ektefelle er utro uten at dette er basert på noe som helst.

Personer med paranoid personlighetsforstyrrelse blir overrasket når de skjønner at en nær person er lojal mot de. De forventer heller at hvis de havner i trøbbel så vil de nærmeste angripe de for det. Når de blir spurt om personlige ting pleier de å avfeie spørsmålet med at det har ingen andre noe med fordi de er redd informasjonen kan bli brukt mot dem selv. De oppfatter gjerne at når andre gjør en tilfeldig feil så er det et angrep eller at de prøver å lure de.

Når noen kommer med et kompliment så oppfattes dette som at den andre personen prøver å oppnå noe. Personer med paranoid personlighetsforstyrrelse tar tilbud om hjelp som kritikk for at de ikke gjør ting bra nok.

Selv antydning til kritikk oppfattes som forakt for deres person. De går lett til motangrep og blir uforholdsmessig sinte når de blir fornærmet.

Parforhold og sosialt

Personer med paranoid personlighetsforstyrrelse er ofte vanskelige å ha med å gjøre. Mennesker som står de nær føler at de blir mistenkeliggjort og at de blir klaget på og dette fører ofte til diskusjoner. På grunn av at de som lider av denne personlighetsforstyrrelsen forventer å bli forrådt er de ofte hemmelighetsfulle, kalde og mangler ømhet. Dette påvirker også arbeidet som en online psykolog gjør med denne typen pasienter på nettet. De er mistenksomme og psykologen må jobbe spesielt mye med å etablere en relasjon hvor pasienten føler at de kan stole på psykologen selv om terapien er online på nettet.

Deres sosiale omgang med andre mennesker lider av dette og de har stort behov for å være selvforsynt og er ubøyelige i sine holdninger og dette kan føre til ensomhet.

Utbredelsen av paranoid personlighetsforstyrrelse ligger mellom 2-4% og kan merkes allerede hos barn og ungdom. Det er bevist at barn som vokser opp i hjem hvor det er Schizofreni har økt sjanse for å lide av paranoid personlighetsforstyrrelse.

Smertemestring

Å kjenne smerte er kroppens måte å si ifra at noe er galt og at vi bør reagere. Problemet er at når smerten ikke går over og blir kronisk så har den ikke lenger noen funksjon. Smerten blir da bare en opplevelse av at noe er galt og kroppen truet men uten noen signaleffekt.

Psykologi og smerte

Hvis de som har smerter samtidig blir redde for at det kan være noe farlig blir oppfattelsen av intensiteten av smerten forsterket. På denne måten blir det slik at det vi tror og frykter forsterker smerteoppfattelsen. Hvis derimot en person som vi oppfatter som en person som har greie på dette som for eksempel en fagperson (lege, psykolog etc) forteller oss at det er en nerve som er i klemme og at det vil gå over så vil smerten oppfattes som mindre.

Det er slik at redsel for at det er noe alvorlig vil føre til at vi oppfatter smerten som mer alvorlig og mer intens. Av dette skjønner vi viktigheten av riktig og presis informasjon om hva som er feil.

Behandling

Det er jo slik at vi lett fokuserer vår oppmerksomhet mot det som opptar oss. Dette gjelder også når vi kjenner smerter. Jo mer vi fokuserer og kjenner på smerten jo mer intens oppfattes den. Når vi psykologer hjelper mennesker med smerter bruker vi ofte avledning som et hjelpemiddel. Når vi klarer å fokusere på noe annet som er interessant for smertepasienten vil smerten komme noe mer i bakgrunnen og oppfattes ikke lenger så intens. Vi lærer også pasientene å avspenne. Når man avspenner kroppen blir det slik at følelsen av smerteoverføring blir mindre intens.

Avspenning kan oppnåes  på flere måter. Den kanskje raskeste måten når man ikke er vant til avspenningsøvelser er å fokusere på pusten. Med dette mener jeg å kjenne hvordan man puster inn og ut. Så kan man begynne med å puste inn gjennom nesen, kjenne på hvordan man holder luften og så puster ut sakte gjennom munnen. En annen avspenningsteknikk er  muskel avslappelse. Med denne teknikken lærer man å stramme muskler for så å slappa de av. Denne vekslingen mellom spenning og avspenning fører også til at man spenner av og kjenner seg mer avslappet.

Noe annet som fungerer er fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet gir overskudd (som man ofte taper når man opplever smerte). Fysisk aktivitet hjelper enda mer hvis man kan få med seg andre på turen. Da har man andre ting å tenke på en å fokusere på smerten.

Det viktige er å skifte ut måling av smerte (å kjenne etter hvor mye smerte man føler ) med å bedre livskvaliteten med aktiviteter som gjør at man føler seg bedre. Smerten er der men man velger å fokusere på det som er positivt i stedet for smerten.

I noen deler av verden så har de meditert i tusenvis av år. Ofte har dette vært en del av deres spirituelle liv. De siste tiårene har meditasjon også blitt mer og mer populært i den vestlige verden. Psykologene har funnet at Mindfulness er et positivt virkemiddel for å bedre den mentale helsen for sine pasienter.

Meditasjon med Mindfulness

Mindfulness er en trening av focus av oppmerksomheten for at man skal kunne finne en rolig konsentrasjon. Man pleier å si at Mindfulness består av to deler, den ene er oppmerksomhet og den andre akseptasjon.

Oppmerksomhet og akseptasjon

Under denne delen ligger det at man lærer å bli oppmerksomhet på hva som skjer her og nå. Dette gjøres ved hjelp av at man konsentrerer seg på å kjenne sin egen pust, hvordan den går ut og inn. Man blir oppmerksom på sine egne tanker og hvordan man føler seg her og nå. Delen som kalles akseptasjon består i at man akspeterer det man føler uten å dømme. Man lar det komme, man aksepterer de og lar de gå.

Psykologer og Mindfulness

Psykologer brukes ofte deler av Mindfulness når de behandler psykiske problemer som stress, depresjon og angst. Teknikken brukes også i behandling av diverse avhengigheter som rus og alkohol og spill avhengighet. Mindfullness brukes også til å hjelpe pasienter med kroniske smerter.

I og med at Mindfulness kurs er blitt så populært er det mange operatører i markedet som kan være av forskjellig kvalitet. Hvis du bestemmer deg for å gå på et kurs så anbefales det derfor å forsikre seg om at de har de nødvendige instruktør kurs. De fleste av disse er psykologer med tilleggsutdanning som Mindfulness instruktører.

Å bli eldre er noe man ikke kan unngå. Dette gleder ikke bare den fysiske kroppen men også våre kognitive funksjoner. Ofte gjør det oss frustrerte hvis vi merker at vi glemmer mer enn før og vi trenger mer tid til å lære noe nytt. Alle vet vi at kroppen må holdes igang for ikke å forfalle og dette gjelder også våre kognitive funksjoner!

Her er noen tips for å bedre og bremse opp resultatene av aldring.

1. Søvn er veldig viktig ikke bare for vår fysiske helse men også for vår kognitive funksjon. Hjernen er veldig aktiv når vi sover og er viktig for minne funksjonen og hvordan vi regulerer følselser når vi er våkne.
2. Trim og trening er viktig ikke bare for å holde kroppen i form men også for oksygen inntaket. Hjernen trenger faktisk ca 20 prosent av oksygenet vi inntar. Fysisk aktivitet har en bevisst positiv effekt på våre kognitive funksjoner. Et annet resultat av fysisk aktivitet er bedring i søvnen ssom igjen er viktig for våre kognitive funksjoner.
3. Sosialt liv er viktig for vår velvære. Det er bevisst at å ha et sosialt liv bedrer vår velvære , mentale helse og fører også til bedre motstandskraft når vi opplever stress eller negative hendelser.
4. Trening av hjernen. Hjernen bør trenes like fullt som kroppen. Finn på nye utfordringer. Lær deg å lage en ny matrett, les , lær et nytt språk eller sett deg inn i hvordan noe du er interesert i fungerer som for eksempel hvordan stjernekonstellasjonene ser ut. Det viktige er å finne noe nytt du har lyst til å lære! Jo mer man lærer og kan jo mere kognitive ressurser har vi.