Depresjon

Bestill time for hjelp med depresjon digitalt online

Depresjon

De fleste av oss har vært triste eller følt oss nedfor en eller flere ganger i livet. Det er en helt normal tilstand når vi opplever utfordringer i livet. Man føler seg trist, man har lavt energinivå. Man sover mye eller man sover lite. Mange sliter med negative tanker eller man orker ikke å gjøre ting man gjorde før. Ting som gav glede før gjør det ikke lenger, man isolerer seg ofte og dette gir økende ensomhet. Det er når depresjonen blir langvarig og påvirker vår livskvalitet at man bør søke hjelp. Mennesker som lever med en depresjon har ofte dårligere livskvalitet og lever færre år. De er mer utsatt for selvmordstanker, koster samfunnet, familie og en selv både økonomisk og emosjonelt.

Depresjon. Symptomer og kognitiv adferdsterapi
Depresjon kan føre til at alt ser mørkt ut og ikke klarer å opprettholde et vanlig liv.

Dystymi eller alvorlig depresjon  

Avhengig av intensitet, varighet og innvirkning på pasientens liv, snakker vi om dystymi eller alvorlig depresjon. For å sette diagnosen må personen ha hatt symptomene i minimum 2 år. (Minimum 1 år for barn og ungdom) (DSM-5) Personer med dystymi har en tendens til å ha depressive symptomer på et mer håndterbart nivå enn personer med diagnosen alvorlig depresjon (DM). 

Dobbel depresjon

Noen personer lider også av denne diagnosen og har tilbakevendende episoder med DM.  Dette ble tidligere kalt dobbel depresjon. For å forenkle kan det sies at personer med alvorlig depresjon har en mer alvorlig affeksjon i hverdagen enn personer med diagnosen dystymi.

Denne diagnosen er son nevnt mildere enn alvorlig depresjon. Man skal likevel ta det alvorlig da den påvirker hvordan de som har diagnosen opplever verden og selvfølelse.

Mange av som lider av dette har et liv som preges av generell tristhet men de klarer på et vis å fungere allikevel. Hvis man sammelingner deres liv med en person som ikke lider av denne type depresjon så vil man se at de har mindre ting som gleder de i livet.

For en del av disse personene så medfører dette at de i større grad isolerer seg. Dette kan igjen bli en vond sirkel hvor de ikke kommer seg så mye ut som de ville ha ønsket. Som et resultat av dette mister vennskap og får det enda værre.

Av andre personer kan de lett oppfattes som triste og med liten tiltakslyst. Dette igjen kan føre til at de i større grad en andre blir overlatt til seg selv. Som man skjønner så kan livskvaliteten bli dårligere og dårligere hvis de ikke klarer å komme seg ut av den tilstanden de befinner seg i. Noen blir så vant til denne tristheten at de ser på en som helt normal og ikke skjønner at de bør oppsøke hjelp.

Symptomer på depresjon

Symptomene på depresjon kan være mange og kan gi effekter på ulike nivåer i livet som:

  • På det fysiologiske nivået er det slik at immunforsvaret blir svekket på grunn av den økende kortisol produksjonen. Kortisol er et stresshormon og påvirker vårt søvnmønster og tiltakslyst/energi.
  • På atferdsnivået opplever mange økende isolasjon og ensomhet på grunn av at man er mindre aktiv når man er deprimert.
  • Når det gjelder menneskelige relasjoner så forverrer disse seg ofte da den deprimerte personen ofte er irritabel og samtidig har dårlig selvbilde, føler skam og bebreider seg selv.
  • På det kognitive nivået så er dette preget av negative tanker, noen kan oppleve problemer med hukommelsen og konsentrasjonen samt at man oppfatter ting på en negativ måte.
  • Emosjonelt så føler de som har depresjon seg ofte fortvilet, de kjenner på en håpløshet samtidig som de ser det meste i et negativt lys.

Kognitiv atferdsterapi

Mitt terapistandpunkt er kognitiv atferdsterapi og jeg jobber da både kognitivt og atferdsmessig med mine pasienter slik at de kan starte å få tilbake livet sitt med en økende livskvalitet. Hvordan man jobber med pasientene kommer an på hvor kraftig depresjon de har og deres livssituasjon. Innen denne terapibehandlingen gir dette at vi jobber både med negative tanker, hvordan pasienten feil oppfatter signaler, oppførsel som forsterker depresjonen og eksponering. Jeg er av den oppfatning at pasienten hele tiden skal være innforstått med hvordan vi jobber og gir derfor den nødvendige informasjon om type terapi som vi skal bruke slik at pasienten kan lære seg selv og bli  en iakttager av sine egne tanker og atferd og på den måten få kompetanse og innsikt i sitt eget handlingsmønster. Dette kalles psykoedukasjon.

Interpersonlig terapi

Mange som sliter med depresjon får etterhvert dårligere forhold til mennesker som er en nær. Ved hjelp av denne terapien lærer pasientene å forholde seg bedre til andre mennesker. Med denne terapien er går vi inn på både verbal og ikke verbal kommunikasjon. Resultatet er ofte at de nære relasjoner blir bedre og dette igjen hjelper på alvorligheten av depresjonen.

Problemløsende terapi

Som tittelen angir hjelper psykologen pasienten med denne type terapi å avdekke mulige løsninger på konkrete problemer som denne har. Pasienten sitter også igjen med økt kompetanse i problemløsninger for fremtidige situasjoner.

Klikk her for å se hvilke timer som er ledige.

Bekreftelse på timebestilling blir sent raskt.  

For mer informasjon om depresjon fra helsenorge