Forskning og Psykopatologi
Forskning på årsaker til psykiske lidelser har utviklet seg fra jakten på en enkelt årsak i henhold til den teoretiske modellen gjenspeilet i de to første DSM-håndbøkene til DSM 5. I sistnevnte er kriteriene i forskning på psykopatologier basert på forskjellige fagområder innen vitenskap som f.eks. læringspsykologi, kognitiv, atferdspsykologi og nevrovitenskap. Med utviklingen av forskningen har det blitt mer og mer tydelig at man ikke skal snakke om enkeltårsaker når det gjelder psykopatologi. Psykopatologier har i de fleste tilfeller flere individuelle, sosiale og biologiske årsaker. Med tiden har vitenskapen utviklet seg fra en medisinsk modell som søker etiologien til psykopatologier til den nåværende biopsykososiale modellen. Det er bra å skjønne hvorfor en psykopatologi har utviklet seg, men det er ikke alltid de samme årsakene som forårsaker det og som opprettholder det. Dermed kan etiologien tjene til å forebygge, men i mange tilfeller ikke til å behandle. For å definere hver lidelse, oppstår det et problem, og det er at det ikke er et basis grunnlag for kriterier som er akseptert av alle om hva som skal inkluderes i hver lidelse og hvordan de skal defineres.
Klassifisering av Psykopatologi og psykiske lidelser
Det er 3 forskjellige typer klassifiseringer.
Kategorisk
Den ene er den kategoriske. I kategoriklassiferingen er det tatt inn en definisjon med kriterier for hver psykopatologi. Personer som oppfyller et minimum av disse kriteriene, blir diagnostisert med den aktuelle psykopatologien. Problemet med å akseptere at alle mennesker som oppfyller de minste nødvendige kriteriene, får den samme diagnosen er at det ikke tar hensyn til at det er en kontinuitet i alvorlighetsgrad. Dermed kan to personer som er diagnostisert med for eksempel alvorlig depresjon, ha forskjellige symptomer og alvorlighetsgrad i de forskjellige symptomene. Fordelen med denne typen klassifisering er at den danner en felles base for alle psykiatriske fagpersoner når de refererer til en lidelse.
MMPI
Et annet klassifiseringssystem er det dimensjonale som MMPI. I dimensjonal klassifisering tas det hensyn til graden langs et kontinuum, for eksempel mellom ekstroversjon og introversjon. De tidligere versjonene av DSM-III og DSM-IV, kalt prototypisk, forsøkte å kombinere dimensjonal med kategorien og kunne etablere sekundære symptomer til en psykopatologi. Selv om disse versjonene øker påliteligheten ved diagnostisering, manglet de validitet ifølge epidemiologiske studier.
DSM-5
Med DSM-5-versjonen har flere dimensjoner blitt inkludert som gjør at forskjellige psykopatologier har symptomer til felles. Å legge til vanskeligheter ved diagnostisering av mange psykiske lidelser så har de ofte høy komorbiditet med hverandre (Castro, 2017).
Samme diagnose ulik grunn og behandling av psykiske lidelser
Årsakene og vedlikeholdsfaktorene til psykiske lidelser kan være forskjellige mellom forskjellige mennesker. Fra dette forståes det at to personer som er diagnostisert med samme psykiske lidelse, kan trenge veldig forskjellige behandlinger for bli kurert. Et eksempel for å forklare dette kan være tre personer som lider av depresjon. En opprettholder depresjon fordi han unngår å gjøre ting på grunn av mangel på sosiale ferdigheter og isolerer seg mens en annen har kognitive svikt, og de behandler informasjon feilaktig. Den tredje mangler kanskje mål i livet fordi de ikke oppfatter noen mening i livet sitt. Disse tre, selv om de ble diagnostisert med det samme, vil ha behov for forskjellig psykologisk behandling (Castro, 2017).
Når en psykisk lidelse skal bli diagnostisert, bortsett fra at pasienten oppfyller de nødvendige diagnostiske kriteriene for å verifisere at personen lider av en spesifikk lidelse, må den underliggende sykehistorien, psykologiske, miljømessige og biologiske faktorer tas i betraktning (American Association of Psychiatry, 2013).
APA
American Psychiatric Association (2013) definerer en psykisk lidelse som en tilstand i en person der det er en betydelig endring på et psykologisk, atferdsmessig eller emosjonelt nivå. For at en psykisk lidelse skal eksistere, må disse endringene være dysfunksjonelle. Disse endringene skader og forhindrer i betydelig grad utførelsen av tilfredsstillende sosial og arbeidsatferd for personen. Mental lidelse inkluderer ikke atferd som kan forutsies som et resultat av traumatiske eller stressende hendelser. Atferd utenfor det som regnes som normalt regnes ikke som psykiske lidelser så lenge de ikke svekker funksjonen til personen vesentlig.
ICD-11 (2020) definerer psykiske lidelser som en variasjon av normaliteten til en person som har en betydelig innvirkning på personens liv når det gjelder psykologi, atferd og kognisjon. Disse endringene er en refleksjon av en dysfunksjon av disse som ligger til grunn for den mentale funksjonen og oppførselen til vedkommende. Andre forfattere definerer psykisk lidelse som et psykologisk problem som har blitt kronisk.
Oppdeling av psykiske lidelser
Dette problemet er generalisert og resulterer i betydelig lidelse og hindring for personen når det gjelder deres personlige, arbeid og sosiale liv (Olivares, Macià, Olivares og Rosa, 2012). De to største klassifiseringene av psykiske lidelser deler lidelser i henhold til forskjellige kriterier og koder.
DSM-5 klassifiseres i nevroutviklingsforstyrrelser, schizofrenispektrum og andre psykotiske forstyrrelser, bipolar lidelse og relaterte lidelser, depressive lidelser, angstlidelser, tvangslidelser og relaterte lidelser, traumarelaterte forstyrrelser og stressfaktorer, forstyrrelser dissosiative lidelser, somatisk symptomer beslektede forstyrrelser, spiseforstyrrelser, utskillelsesforstyrrelser, søvnproblemer, seksuelle dysfunksjoner, kjønnsdysfori, forstyrrende, kontroll- og impulsforstyrrelser atferdsforstyrrelser, stoffrelaterte og vanedannende lidelser, nevrokognitive lidelser, personlighetsforstyrrelser, parafile lidelser, andre psykiske lidelser , medikamentinduserte motoriske lidelser og andre medikamentelle bivirkninger og andre problemer som kan være gjenstand for klinisk oppmerksomhet.
Verdens Helseorganisasjons klassifisering har mye til felles med American Psychiatric Association, men er forskjellig med hensyn til hvilke lidelser som er inkludert i hver klassifisering i noen tilfeller og diagnostiske kriterier i andre.
Referanser
Asociación Americana de Psiquiatría (2013). Guía de consulta de los criterios diagnósticos del DSM- 5. Arlington, VA: Panamericana.
Castro-Camacho, L. (2017). Modelo integrador en psicopatología: un enfoque transdiagnóstico. En V. E. Caballo., I.C. Salazar y J. A. Carrobles (eds.), Manual de psicopatología y trastornos psicológicos (pp. 46-79). Madrid: Pirámide.
Olivares-Rodríguez, J., Macià-Antón, Olivares-Olivares, P. J. y Rosa-Alcázar, A. I. (2012). El ejercicio de la psicología aplicada. La profesión del psicólogo. Madrid: Pirámide.