Blog

Liker du og din bedre halvdel å leke og tulle i dagliglivet? Får dette dere til å gjøre ting sammen som ikke har så stor konsekvens? Nyere forskning kan tilsi at dette er viktig for at forholdet skal vare over tid (Ryjova et.al 2024).

Relasjons Forskning

Relasjonsforskning har tidligere stort sett dreiet seg på å se på hvordan man kommuniserer sine egne følelser og behov og respekterer hverandre. Viktigheten av dette er selvsagt fortsatt rett. Hvis man ikke snakker om disse tingene vil man ofte ikke klare å holde på nærheten og forholdet kan komme i fare for å bli slutt. 

Forskning og lek og tull i forholdet

Studie til Ryjova et.al 2024 tok for seg hvordan lek og positivt tull i forholdet kan virke inn på forholdets kvalitet og lengde. Altså, studiet tok for seg det som kan virke som den meningsløse kommunikasjonen i forholdet. Utvalget besto av 106 voksne par som ble instruert i å bruke en opptaksenhet i sitt eget hjem de dagene de tilbrakte minst 5 timer sammen. De visste således at de ble tatt opp, men ikke når og kunne selv sette på pause når de trengte intimitet.

Resultatet viser at par som hadde varme og lekenhet også hadde mer stabilt forhold. De kjærlige gester og blikk betyr dermed mye for forholds stabilitet over tid. 

Tenker du på dette i det daglige? Leker dere? Tuller dere med hverandre fortsatt eller er dere opptatt eller fokuserer dere på alvorlige ting?  Dette studiet viser viktigheten av å opprettholde en leken tone i forholdet og ikke bare fokusere på alvorlige ting med større konsekvenser. De alvorlige tingene i forholdet er fortsatt viktig, men kanskje man bør gjøre lettere ting sammen også. Kjærlige blikk og berørelser er viktig og hvorfor ikke tulle litt sammen i det daglige også? Det skaper nærhet og trygghet og bedrer kvaliteten på forholdet.

Trenger dere hjelp? Bestill Time

Ref

Ryjova, Y., Gold, A. I., Timmons, A. C., Han, S. C., Chaspari, T., Pettit, C., Kim, Y., Beale, A., Kazmierski, K. F. M., & Margolin, G. (2024). A day in the life: Couples’ everyday communication and subsequent relationship outcomes. Journal of Family Psychology, 38(3), 453–465. 

Depresjon er en kjent faktor som kan forårsake hjertesykdom. I en analyse i Japan forsøkte de å finne ut om det kunne være forskjeller i kjønn og depresjon som risikofaktor for hjertesykdom. (Senoo et al., 2023). Det forskerne fant var at depresjon som kjent fra tidligere er en risikofaktor for hjertesykdom. Videre resultater viste at det er en større risiko for kvinner med depresjon å få hjerteproblemer enn for menn.

Denne analysen besto av over 4 millioner kvinner og menn i alderen 18-75 uten påvist hjertesykdom fra før. De ble fulgt opp i 1288 dager.

Hjertesykdom og oppfølging

Dette viser hvor viktig det er å følge opp og behandle depresjon på et tidlig tidspunkt, samt å følge med på å kontrollere eventuelle hjerteproblemer hos pasienter med depresjon. Ofte kan det komme over tid og derfor viktigheten av oppfølging også over tid.

Depresjon

Depresjon er en lidelse som kan behandles enten med terapi hos psykolog eller medisiner. Ofte er en blanding av medisinering og psykoterapi den beste løsningen til å begynne med. 

Pasienter med depresjon har også større sjanse for å oppleve denne lidelsen igjen ved en senere anledning når de først har hatt depresjon en gang. Sjansen for igjen å bli deprimert når man har hatt flere tilfeller er økende opptil 90% sjanse når man har hatt depresjon mer enn 4 ganger tidligere.

Deprimerte føler ofte at de ikke orker å gjøre noe. Samtidig så vet vi at å gjøre ting man før likte er en av veiene til å komme ut av depresjonen. Dette er derfor noe av det psykologene jobber med med pasienter som er deprimerte. Depresjon kan også føre til at man sover mer eller mye mindre enn normalt. Søvn er dermed en av faktorene man må være observant med hos deprimerte pasienter.

Ref.

Senoo et al. (2023). Sex Differences in the Association between Depression and Incident cardiovascular Disease. JACC:Asia (4), 279-288.

Strikking er et håndarbeid som krever rytmiske bevegelser som til slutt kan bli automatiske. Når de blir automatiske, kan det føre til at hjernen går i en slags meditasjon.

I en svensk studie (Nordstrand, Gunnarson og Häggblom, 2022) hvor man brukte kvalitativ innholdsanalyse fra 2022 fant man interessante resultater. I studiet som besto av 600 internett poster fant de at strikking er en vei til å føle seg bedre. Videre resultater viser at de som strikker i større grad roer seg ned, føler bedre mestring. Å strikke kunne i mange tilfeller føre til sosialisering og fellesskap fordi det er en aktivitet som kan gjøres både alene og i selskap med andre. Strikking er også en vei til å fokusere og være i nuet.

Tradisjon

Strikking har en lang tradisjon i vårt samfunn og var ofte en måte å sosialisere på i tillegg til å øke kreativitet gjennom utvikling av mønstre. I tillegg til dette fikk man nødvendige varme plagg. 

Strikking og meditasjon

Internet poster som var med i studiet viste at mange syns strikking hjelper mot angst, depresjon og smerte symptomer. Flere rapporterte at strikking hjalp dem til å være mentalt friske. For mange var denne aktiviteten til hjelp når de måtte ta store avgjørelser i livet. Flere i studiet fortalte at strikking ga trygghet, mestringsfølelse, styrke og stabilitet. Å strikke ga mange følelse av kontroll og at de var gode til noe. Denne følelsen er mange ganger til dels fraværende hos mange med mentale utfordringer. 

Ref

Nordstrand, J., Gunnarson, A.B. og Häggblom-Kronlöf, G. (2022). Promoting health through yarncraft:Experiences of an online knitting group living with mental illness. Journal of Occupational Science. https://doi.org/10.1080/14427591.2023.2292281

Sliter du og vil ha hjelp?

Transcendent tenkning.

Ungdomstiden er en tid hvor vi utvikler oss på alle måter. Her kommer det inn kognitive, følelsesmessige og nevrologiske faktorer. Når vi er barn så lever vi mer i familieverden mens i ungdomstiden så starter vi å legge mer og mer betydning i den sosiale verden utenfor vår egen kjernefamilie. Vi blir sakte, men sikkert flinkere på å tolke sosiale signaler og våre egne komplekse følelser. Vi lærer oss å tenke abstrakt å videreføre informasjon vi har å tenke videre og forstå mer på bakgrunn av tidligere informasjon og dets følger. På denne måten får vi et mye bedre perspektiv både på oss selv, våre venner og verden utenfor våre daglige opplevelser. Vi forstår etter hvert kulturelle verdier og forstår andres syn med hensyn til deres opplevelser og kulturelle miljø. Denne evnen kalles evne til transcendent tenkning. Man ser forskjeller og man klarer å se sosiale og etiske implikasjoner. 

Alt dette skaper en identitetsforståelse som vi ikke hadde mulighet til å forstå når vi var barn. Det er derfor viktig at vi i ungdomstiden får de riktige impulser til å starte denne prosessen med å bli voksne. Hvis vi ikke blir stimulert i den riktige retningen kan det bli en stagnasjon som gjør at vi ikke fullt kan bruke vårt underliggende potensial og ender opp som en dårligere utgave av oss selv med mindre muligheter til utvikling på alle plan i livet.

Hva sier forskningen på dette?

Dette kommer klart fram i det 5 år lange longitudinelle studien til Gotlieb, Yang og Immordino, 2024. I studiet deltok 65 ungdommer i alderen 14-18 år. Resultatet av dette studiet viser at de ungdommene som var opptatt av å tenke på de etiske, systemiske og personlige implikasjoner i det sosiale liv utviklet senere i livet en bedre koordinering mellom evnen til å reflektere, tenke fritt og se seg selv i sammenhengen og delen som styrer mer krevende og fokusert tenkning. Resultatene var uavhengig av deltakernes IQ, økonomisk status og etnisitet.

Resultatene spår en bedre framtid for de ungdommene som blir flinke i transcendent tenkning når det gjelder å like seg selv, i relasjoner og generell utvikling på alle områder.

Vil du få hjelp til å lære dette?

Gotlieb, R.J.M., Yang, XF. & Immordino-Yang, M.H. Diverse adolescents’ transcendent thinking predicts young adult psychosocial outcomes via brain network development. Sci Rep 14, 6254 (2024). https://doi.org/10.1038/s41598-024-56800-0

Gaslighting

Gaslighting er en form for psykologisk kontroll og manipulering. De som er ofre og blir utsatt for dette starter å stille spørsmål ved sin egen virkelighet og at det de husker og har gjort virkelig er rett. Dette gjøres ved at den som gaslighter systematisk og bevisst gir sitt offer feil informasjon om hendelser og ting som offeret har opplevd eller sagt. Når dette pågår over tid starter ofte offeret å tvile på sin egen hukommelse og fornuft. Man stoler til slutt mindre og mindre på seg selv og kommer mer og mer i gaslighteren sin makt. Det starter ofte med små ting som ikke er veldig viktig, men øker ofte i styrke og viktighet litt etter litt etter som gaslighteren ser at ofret blir fanget.

Selve begrepet «gaslighting”  kommer faktisk fra et skuespill og senere filminnspilling fra 1930 årene.  Gaslighting foregår både på det personlige plan og i jobbsammenheng. De som manipulerer med denne teknikken søker å oppnå makt over sine ofre enten fordi de føler skjær glede i det eller for å kunne utøve kontroll, det være seg økonomisk, følelsesmessig eller fysisk.

Så hvordan starter gaslighting?

Gaslighterene er  ofte flinke til å rose offeret til å begynne med og blir fort intime om sine følelser. De betror seg fort til offeret og skaper tillit. Vi har et begrep på dette og det er kjærlighetsbombing. (fra engelsk “love bombing” ) For gaslighteren er det slik at jo fortere ofret blir betatt eller forelsket kan han eller hun gå til neste steg.

Hvilken taktikk bruker en gaslighter?

Gaslighteren vil vanligvis starte med å lyve om enkle ting men viktigheten øker raskt hvis han eller hun ser at offeret starter å tvile når gaslighteren anklager offeret for løgn hvis offeret skulle stille spørsmål ved historien. For å holde på offeret kan de veksle med positiv forsterkning. De starter også ofte å fortelle løgner om offeret til familie og venner for å få de imot offeret. Det kan være at offeret har vrangforestillinger eller er forvirret og lyver.

Hvordan kan du bli oppmerksom på at du blir gaslighted?

Ofre vil ofte kjenne på dårligere selvtillit når de blir fortalt om og om igjen at det de husker, tenker eller føler er feil. Det blir ofte introdusert løgner som kan forvrenge hva offeret tenker om seg selv og sin verden. De starter da å tro på gaslighteren virkelighet fordi de føler at den er den eneste de kan stole på.

Hvem bruker gaslighting?

De fleste av oss kan være mottakelige for å bli gaslightet. De som gjør dette er ofte narsissister, psykopater og voldsutøvere. De som er mest effektive er ofte de som er vanskeligst å oppdage. Mange ganger er det lettere å gå fra offerets måte og være på og så se hvem gaslighteren er.

Hvordan forlate en gaslighter?

Når man er et offer får man ofte positiv oppmerksomhet fra gaslighteren når man forsøker å gå vekk. De som virkelig går vekk er de som unnslipper gaslighterens makt.  Gaslighterene finner som regel raskt et nytt offer. De som har blitt gaslightet blir ofte veldig skeptiske til å gå inn i et nytt forhold. De blir mistenksomme overfor andre personer, også de som står dem nær. Det tar ofte lang tid før de får tilbake troen på seg selv og sin virkelighetsopplevelse.

Tror du at du blir gaslightet?

Amygdala og frykt

For å hjelpe oss å takle faretruende situasjoner har vi frykt. Området i hjernen som styrer dette er Amygdala. I Amygdala behandles informasjon fra utenfor og inne i kroppen slik at vi kan tolke faren og bli i stand til å reagere.

Når Amygdala anser noe som faretruende, forårsaker den reaksjoner i oss som gjør oss klare for å reagere. Et eksempel på dette kan være når du hører en høy lyd og merker at hjertet banker og pusten øker og kroppen spenner seg.

På denne måten forbereder Amigdala kroppen til å reagere. En annen funksjon som denne delen av hjernen har er å lagre vonde minner. Når vi opplever vonde ting så lagrer den et minne om dette. I dette minne inkluderes minne om lyder, lukt og det vi så. Dette gjøres for at vi hvis vi opplever en tilsvarende situasjon i fremtiden, skal kunne reagere raskere.

Problemet med dette er at hos noen mennesker så blir Amygdala på en måte hyperaktiv. Dette gjelder da mennesker som har opplevd traumer og får posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Hjernerytmer

Forskjellige funksjoner i hjernen assosieres med ulike rytmer. Forsøk på dyr tilsier at en rytme kalt theta hjelper Amygdala i å behandle informasjon og lage minner.

I et studie av Gill et.al (2023), implanterte man elektroder inn i Amygdala  til pasienter og fikk målt økning i theta frekvens når pasientene så på bilder fra eller hørte på lydfiler om sin egen traumatiske opplevelse. Ved å bruke en innovativ stimulasjon av Amygdala klarte man å redusere theta frekvensen og dette viste seg over tid å redusere alvorligheten av PTSD symptomene.

Zhao et.al (2023) studerte med kontrollgruppe hvor den ene gruppen fikk stimulasjon av Amygdala mens kontrollgruppen fikk en fake utgave, virkningen av å stimulere Amygdala hos pasienter med PTSD. Resultatet av dette studiet viser en signifikant forbedring hos pasientene i studiegruppen målt mot kontrollgruppen. I dette studiet visste ingen av partene hvem som fikk den riktige behandlingen.

Gill, J.L., Schneiders, J.A., Stangl, M. et al. A pilot study of closed-loop neuromodulation for treatment-resistant post-traumatic stress disorder. Nat Commun 14, 2997 (2023). https://doi.org/10.1038/s41467-023-38712-1

Zhao, Z., Duek, O., Seidemann, R. et al. Amygdala downregulation training using fMRI neurofeedback in post-traumatic stress disorder: a randomized, double-blind trial. Transl Psychiatry 13, 177 (2023). https://doi.org/10.1038/s41398-023-02467-6

Bestille time for hjelp?

Makt i forholdet. Hvor viktig er det?

Bestille tid for parterapi?

Hvor viktig er det å lik makt i forholdet? Makt er vanligvis definert som evnen til å påvirke andre. Hvis man blir spurt vil de fleste si at lik makt er det ideelle. De fleste studier på dette tema kommer fram til at følt betydning i forholdet er det viktigste for om man  har et tilfredsstillende forhold. Det er den følte betydningen som er viktig, ikke om man har mer eller mindre makt over den andre part.

Dette betyr at det viktigste ikke er å ha makt, men å føle at man har betydning. Det er altså viktig å kjenne på at man er betydningsfull for den andre, men det er ikke viktig å ha mer eller mindre makt enn den andre.

I 4 studier som (Körner og Shütz,2024) foretok for å finne sammenhengen mellom makt og betydning i forholdet og forholds og seksuell tilfredsstillelse fant de ut at de absolutte verdiene for seksuell og forholds tilfredsstillelse var avhengig av egen oppfatning av betydning og makt og ikke av maktbalansen i forholdet. Å kjenne på å ha betydning og påvirkningskraft er viktig for kommunikasjonen i forholdet. Når man føler seg verdsatt, kommuniserer man på en mer direkte og ærlig måte sine meninger og behov. Dette øker tilfredsstillelsen med forholdet. Dette vil si at når man føler seg betydningsfull og med påvirkningskraft så har man bedre forutsetninger for å ha et bedre forhold. Disse studiene involverte 879 tyske par fordelt på 4 studier med rundt 200 par i hvert .

Hvis du vil lese denne forskningsrapporten er den åpen her.

Parterapi

I parterapi har dette veldig stor betydning i og med at man bør jobbe for at hver enkelt føler egen betydning og makt, ikke at maktbalansen nødvendigvis er helt lik. 

Körner, R and Schütz, A. (2024). Power Balance and Relationship Quality: An Overstated Link. Social Psychological and Personality Science, 00(0), 1-12.

Interaksjon med hunder kan føre til mindre stress og bedre konsentrasjon på grunn av økte hjernebølger.

Se mine tjenester

Behandling med hundeterapi blir brukt med godt resultat for å minske angst, bygge tillit og redusere følelse av stress. I et studie av interaksjon med hunder og faktorer som bidrar til disse bedringene i pasienter fant (Yoo, 2014) at alfa båndsvingninger i hjernen økte mens pasientene gikk tur eller lekte med hunden. Begge disse handlingene er avslappende men også i en tilstand av våkenhet. I andre aktiviteter som å stelle hunden og gi massasje økte beta båndsvingningene. Disse aktivitetene forbindes med konsentrasjon. Pasientene fortalte at de følte seg bedre etter å ha vært sammen med hunden. De var mindre deprimerte og mindre trøtte og følte seg mer avslappet og mindre stresset.

Dette studiet besto av 30 deltakere i voksen alder og man brukte elektroder for å måle hjerneaktivitet mens de hadde aktiviteter sammen med hunden. 

Mulige påvirkninger i dette studiet kan være at ikke alle hadde egne kjæledyr. Alle var derimot dyrevennlige. Alle forsøkene ble utført med den samme hunden.

Hunden speiler eierens stressnivå

I et annet studie (Sundman et al, 2019) målte man hvordan stressnivå i eierene ble speilet av hunden. 

Det er kjent at speiling av følelsesmessig stress skjer blant mennesker. 

I dette studiet ble stress i eierene og hunden målt over flere måneder ved hjelp av stress hormon og kortisol i hår fra hunden og eieren. Det ble bevist at stressnivået til eierne ble speilet av hunden. Forskjelligheter i personlighet hos hunden viste seg å ikke ha noen effekt på resultatet. Personlighetsforskjeller hos eierne derimot hadde stor effekt. Dette leder til å tro at hunden speiler eierens stressnivå.

Du kan lese mer om disse studiene her:

https://www.sciencedaily.com/releases/2024/03/240313185025.htm

https://www.sciencedaily.com/releases/2019/06/190606102036.htm

Ann-Sofie Sundman, Enya Van Poucke, Ann-Charlotte Svensson Holm, Åshild Faresjö, Elvar Theodorsson, Per Jensen, Lina S. V. Roth. Long-term stress levels are synchronized in dogs and their owners. Scientific Reports, 2019; 9 (1) DOI: 10.1038/s41598-019-43851-x

Onyoo Yoo, YuTong Wu, Jin Soo Han, Sin-Ae Park. Psychophysiological and    emotional effects of human–Dog interactions by activity type: An electroencephalogram study. PLOS ONE, 2024; 19 (3): e0298384 DOI: 10.1371/journal.pone.0298384

Forhold som forandrer vår personlighet.

Vår personlighet er ganske stabil, men forandrer seg allikevel i løpet av livet. Vi påvirkes av det som skjer rundt oss og det som skjer med oss. Forholdshendelser er en av de.

Med forholdshendelser tenker jeg da på forandring i våre personlige forhold. Dette kan være at vi får en kjæreste, mister en kjær person, gifter oss, får barn, blir skilt, forandrer jobb eller andre ting som kan oppleves som en viktig hendelse i vårt liv.

Vår personlighet påvirker de valgene vi gjør i livet. Dette igjen påvirker hvor vi bor, hva vi jobber med og hvilke venner vi velger å ha kontakt med. Så er det jo også slik at vårt miljø igjen påvirker oss i hvilken retning vi går og hva vi mener. 

Se mine tjenester

Så hvordan påvirker folrholdshendelser vår personlighet?

Studier viser at diverse forandringer i livet forandrer vår personlighet. 

Forholdshendelser: Kjæresteforhold

Når vi går inn i et kjæresteforhold så påvirker dette vår samvittighet. Vi blir rett og slett mer samvittighetsfulle. En av årsakene til dette kan være at vi blir mer oppmerksomme på andres behov fordi vi blir mer oppmerksomme på vår kjærestes behov.

Vi gifter oss

Når vi gifter oss så blir vi faktisk mindre interessert i å oppleve nye ting i livet. Vi blir rett og slett mindre åpne for andre når vi gifter oss. Dette har nok mye med å gjøre at vi gifter oss med noen vi liker og skaper rutiner, aktiviteter og gjøremål sammen. Dette fører nok igjen til at vi blir mer tradisjonelle i vår livsstil.

Vi blir foreldre

Å få barn fører til mange forandringer i livet. Vårt fokus dreies enda mer mot barnet og vårt forhold. Forskning viser at dette fører til at vi blir mindre ekstrovert. Vi søker mer ro og foretrekker å være alene når vi er stresset. 

Forholdshendelser: Vi skilles

Å skilles er opprivende for de fleste og medfører en omveltning i livet. Her  skjer det utrolig nok det samme som når vi går inn i et kjæresteforhold. Vi blir mer samvittighetsfulle og blir mer til å stole på og oppmerksomme for andres behov.

Forskning viser dermed at vår personlighet til dels forandrer seg i løpet av livet og har flere påvirkningsfaktorer som vi ofte ikke tenker på.

Noen ganger kan angst og depresjon bli forårsaket av unngåelsesatferd. Dette fungerer på følgende måte. Vi unngår ting vi skulle ha gjort og dette trigger angst eller depresjon i og med at vi føler at vi skulle ha gjort noe som vi ikke gjør.  Spørsmålet vi da bør stille oss er hva er det jeg unngår?

Se mine tjenester

Hvordan fungerer det?

Vi føler jo på følelsene våre. Dette vil si at når vi begynner å kjenne på angst så blir vi engstelige for angsten som igjen da gir oss mer angst. Det samme skjer med depresjon. Å være deprimert fører til at man fort blir enda mer deprimert over å være deprimert. 

Hva kan vi gjøre med unngåelsesatferd?

Det som hjelper er å roe seg ned og ta vare på seg selv. Hva med å sette seg ned og tenke over det som er positivt, kjenne på pusten og være i nuet uten å tenke på fremtiden? Trimmer vi nok. Får vi nok søvn? Spiser vi sunt? Men er dette alt? Når vi har angst eller depresjon er det ofte noe vi unngår å gjøre.

Dette kan forsterke  følelsen av angst eller depresjon. Noen ganger kan det ugjorte være årsaken eller del årsaken til at vi føler på angst og depresjon. Samtidig så er det jo ofte vanskelig å bryte ut av en tilstand av at alt er vanskelig å få gjort. Dette er jo en av symptomene på disse lidelsene. Viktig her å stille oss spørsmål om hva det er vi unngår slik at vi kan sette inn ressursene på å løse dette. Det er mye lettere å få gjort en ting som er viktig for oss enn å utsette fordi det er så mye vi skulle ha gjort. Følelsen av mestring når vi får en ting unna er jo også veldig fin å kjenne på.