Psykisk helse

Sammenheng mellom Psykisk helse og Fysisk helse

Fortsatt er det slik, at psykisk helse i mange tilfeller prioriteres etter fysisk helse. Hvorfor er det fortsatt slik at mange ikke ser sammenhengen? Vi er et hele og psykiske problemer påvirker fysisk problemer og motsatt. Et eksempel på dette kan være depresjon. Når man er deprimert så er et av symptomene at man ikke orker å gjøre så mye. Dette fører til at man slutter å gjøre aktiviteter man før trives med. I mange tilfeller er disse aktivitetene fysiske aktiviteter som gjorde at man holdt seg i bedre form.  Dette fører til at en blir tristere fordi man ikke orker å gjøre det man liker å gjøre når man ikke er deprimert. I tillegg blir man i dårligere fysisk form fordi man beveger seg mindre. Den vonde og dårlige sirkelen gjør at man på en måte graver seg ned i depresjonen og både fysisk og psykisk helse blir berørt.

Eksempel på sammenheng

Et annet eksempel kan være at man sliter med fysisk smerte over lang tid. Dette kan føre til at man blir tristere og tristere og går inn i en depresjon som igjen da kan føre til dårligere fysikk som beskrevet i  forrige paragraf. 

Angst

Når det gjelder angst så er det en tilstand som i mange tilfeller medfører redsel for noe.  Dette fører i mange tilfeller til at man trekker seg tilbake fra noe eller unngår situasjoner som man vet at skape forverring i angsten. Dette igjen kan forverre både angsten og den fysiske tilstanden i og med at man holder seg mer for seg selv og går mindre ut. 

Sammenheng mellom psykisk helse og fysisk helse kort forklart

Eksempler på sammenheng mellom fysisk og psykisk helse kan være mange. Vår sinnstilstand påvirker vår fysisk tilstand. Det kan forenkles til at man blir jo ikke i bedre humør/psykisk tilstand av å ha fysiske vondter og man blir ikke i bedre fysisk form av å ikke klare å komme seg ut av døren fordi man har angst, fobier, sosial angst eller er deprimert. 

For å vite mer om angst og depresjon og behandling kan du klikke på ordene angst og depresjon i denne setningen.

For å bestille time hos meg klikker du her.

Coaching

Hva er Coaching?

Coaching kan forklares med å få hjelp til å ta de rette beslutninger, å lære nye måter å tenke og handle på, hvordan motivere seg selv og å nå mål man ønsker å nå.

Coaching og tittel

Dette er noe som har blitt veldig populært de siste årene. Tittelen coaching er ikke en beskyttet tittel og det er derfor ingen spesielle krav til hvem som kan kalle seg Coach. Altså helt ulikt titler som psykolog, advokat, lege og lignende. Dette betyr at det har oppstått en jungel der ute av personer med ulik bakgrunn og utdanning som tilbyr coaching. Alt fra personer uten noen reell erfaring eller utdannelse via de som har et helgekurs i personlig utvikling til psykologer med spesialisering i coaching tilbyr tjenester som coach

Valg av Coach

Siden det ikke er noen formelle krav til hvem som kan være coach er det veldig viktig for de som søker hjelp av en coach at de spør coachen om erfaring og utdannelse. Jeg er utdannet psykolog og har tilleggsutdannelse innen coaching. I tillegg har jeg bred erfaring i å hjelpe andre mennesker til å finne den rette veien framover og nå sine mål. Er du usikker på hva som er det rette for deg enten innen studie, arbeid eller på det følelsesmessige planet så ta gjerne kontakt!

Avgjørelser

Vi mennesker blir ofte stående fast og kommer ikke videre fordi det ikke klarer å ta en avgjørelse. Ofte er dette fordi man ikke helt klarer å komme i kontakt med hva man egentlig vil. Det rette å gjøre når dette skjer er å ta kontakt med en profesjonell person som kan hjelpe med dette. Avgjørelsene vi tar her i livet har ofte konsekvenser for hva som skjer senere og det er derfor viktig at vi tar de riktige. Mange ganger trenger vi også å justere kursen vi har tatt og det er ikke alltid lett det heller.

Bestill time hos Coach og Psykolog Kristian Laake her

Åpent i Julen 2023

Jeg velger i år å være disponibel for mine klienter i Julen. Ved behov kan du bestille time både første og andre juledag uten tillegg i prisen. Dette gjelder både klienter som er under behandling og nye som har behov for hjelp. Jeg har valgt å ikke sette mine priser opp i disse tider hvor det meste har blitt dyrere. Pris for 50 minutters samtale er kr 1090.- En første parterapitime tilbys til kr 1500.- (Halvannen time lang, 90 minutter)

Julen er en fin tid for mange men den er også en vanskelig tid for andre. Mer fritid gir jo også mer tid til å tenke og dette kan føre til at problemene man sliter med kommer mer opp i dagen. Kanskje er ikke relasjonene så perfekte som de ser ut til og det kan være behov for å få snakket ut.

Jeg har lang erfaring som parterapeut og hjelper par til å finne tilbake til hverandre.

Julen tilhører jo også siste del av året og er rett før en ny start med en nytt år. Hvorfor ikke få en ny start i samlivet.

Bestill time her

Forlate en narsissist. Når bør du vurdere å gjøre det?

Hvis du er i et forhold med en narsissist så har du full rett til å forlate dette forholdet. (Som du har i alle forhold)  Det er ikke påkrevet at forholdet skal være farlig eller at du føler deg brukt for at du skal bryte ut.

Forlate en narsissist. Når bør du gjøre det. Tegn på at du bør vurdere det. Hvordan komme seg etterpå.

Tegn på at du skal vurdere om du skal forlate en narsissist.

Det kan være grunn til å vurdere din situasjon hvis du opplever at du føler at du blir mer og mer isolert fra de personene du er glad i. Hvis du kjenner at du argumenterer på samme måte eller kommer til kort i argumentasjonen. En faktor kan også være at du tviler på deg selv eller virkeligheten du opplever.  Driver den andre personen og rettferdiggjør sin oppførsel på en måte du ikke er enig i. Kanskje er du lei av falske forhåpninger om forbedring?

Hvordan komme seg etterpå?

Alle personer er forskjellige og noen trenger lengre tid enn andre til å komme seg etter å ha levd med en narsissist. Hvor lang tid det tar kommer ann på faktorer som støtte fra de rundt en eller ikke, det sosiale liv man har og hvor mye man har beskyttet seg selv tidligere.

Det er dog noen ting man kan gjøre for å lettere komme seg etterpå. Det å forlate en narsissist kan være veldig tungt og det kan være mye man ikke forstår. Det kan hjelpe og søke informasjon om narsissisme, søke støtte fra andre og/eller snakke med en psykolog.

Bruddet med en narsissist kan også brukes til å komme tilbake til en selv eller finne ut av seg selv og hvem man er. Uansett kreves det en del jobbing, men det er mulig å få et bra liv etter bruddet. Livet kan faktisk få en ny start med base i lærdommen du har fått med deg ved å jobbe med deg selv.

Hva er narsissisme

Hvordan leve med en narsissist

Ekstern lenke om dette tema

Hvordan leve med en narsissist?

Leve med en narsissist. Hvis din partner eller venn har eller du mistenker at lider av narsissisme og du velger å stå i forholdet er det visse ting du kan gjøre for å beskytte deg selv.

Hvordan leve med en narsissist

Grensesetting.

Det er viktig at du setter dine egne grenser og kommuniserer dette til personen med narsissisme. Dette er viktig for begge parter. Selv om den andre personen kanskje ikke overholder dette, ihvertfall ikke alltid, så setter du på denne måten dine egne grenser for hva du er villig til å tåle. På denne vet du hva du tåler og hva som er akseptabelt for deg. Dette er viktig for deg selv fordi hvis du ikke setter dine grenser, er det veldig lett å falle i fellen å godta mer og mer. Dette vil igjen være veldig ødeleggende for deg som person. I de tilfellene hvor dine grenser blir brutt kan du da velge å ikke forholde deg til den andres oppførsel eller ord.

Gaslighting.

Gaslighting er en manipulasjonsteknikk som kan få deg til å tvile på deg selv og din mentale helse. Hvis du er utsatt for dette så er det mulig at du føler deg forvirret, usikker og mister litt etter litt troen på deg selv. Tegn på at du kan være utsatt for dette kan være kommentarer fra den andre som:

Det sa jeg ikke, Det har aldri skjedd, Jeg bare spøkte, du overreagerer, jeg skjønner ikke hva du snakker om.  For å beskytte deg mot å falle i fellen for å miste troen på deg selv kan det være lurt å loggføre en del av kommunikasjonen dere har for å kunne gå tilbake å sjekke.

Følelsesmessige utbrudd og leve med en narsissist.

Det er ingen vits å kommunisere med en person som har et kraftig følelsesmessig utbrudd. Koble deg av og ikke ta det personlig. Siden utbruddet er rettet mot deg så er dette alt annet en lett. Det kan føles litt lettere hvis du fokuserer på at dette ikke er akseptabelt for deg. Det er den andres personens ansvar å lære å ikke komme med slike utbrudd. Det er heller ikke ditt ansvar å lære de hvordan de skal gjøre det. Du har gjort din jobb ved å kommunisere dine grenser tidligere.

Hvordan forhandle.

Det kan være vanskelig å kommunisere på en vanlig måte med narsissister siden de ikke er flinke på empati. Det kan det være en fordel om du bruker en årsak og resultat måte og forklare på. F.eks. Dere skal møtes klokken 12:00 for å spise lunch et sted. Du kan da si: Vi har avtalt å møtes klokken 12:00, hvis du ikke er der innen kl 12:10 så spiser jeg og går når jeg er ferdig.

Ta vare på din selvfølelse når du skal leve med en narsissist.

Det er feil å tro at kun personer med dårlig selvfølelse og selvtillit kommer inn i denne type forhold. Det er dog veldig viktig at man bevisst tar vare på den man er og egen selvtillit. Dette kan man gjøre ved hjelp av aktiviteter som øker denne og gjennom fellesskap med andre. Veldig viktig å ikke bli isolert når man er i denne type forhold. Det kan være en fordel å gå i terapi for lettere å kunne forstå og beskytte deg selv.

Mer om narsissisme

Hva andre mener

Nexting. Hvordan kan vi stoppe å tenke på det neste som kommer og bli oppmerksom på det som skjer nå?

Vi mennesker har en tendens til å tenke på neste “belønning” og tenker framover. Hvis vi gjør dette for mye kan det føre til at vi ikke benytter sjansen vi har her og nå til å skape, nyte eller påvirke det som skjer i øyeblikket. Dette kan vi kalle nexting.

Verden i dag er preget av øyeblikkelig belønning og stadige input fra en verden i stadig forandring. Dette gjør at nexting er det man gjør. Vi kan vel innrømme at de fleste av oss oppdaterer sosiale media som om  vi forventer å vinne i lotto hver time. 

Hva gjør at vi bruker nexting?

I og med at vi har en utall av muligheter øker vår forventning om belønning. Dette igjen gjør at vi tenker på det neste og slipper oppmerksomheten fra det som skjer nå til det som skal skje senere. Dopamin har en del å si her. Vi mennesker fungerer jo slik at vi vil ha mer og alle mulighetene idag gir jo oss også mulighetene til det. På denne måten gir vi næring til behovet for mer. 

Nexting er det vi gjør når vi ikke er oppmerksom på det som skjer her og nå men velger å sjekke sosiale medier istedet.
Nexting

Angst og lite tilfredsstillelse.

Når vi ikke klarer å få den belønningen vi prøver å få kan dette føre til angst og dårlig selvfølelse. Et eksempel på dette kan være når vi ikke får de “likes” vi mener vi skulle ha fra våre “venner” på sosiale medier. Dette kan faktisk føre til en besettelse og drive oss til å søke/prøve enda hardere. På denne måten skaper vi et hjul at stress, angst og dårlig følelse.

Hvordan skjer dette med nexting?

Det finnes forskning på dette og resultatene indikerer at når vi hører et ord eller en lyd fra telefonen så aktiveres dopaminsystemet i hjernen vår og vi forventer en slags belønning. Det høres nesten ut som om jeg snakker om forsøksmus, men det er faktisk forskning med mennesker som har gitt disse resultatene. Dette betyr igjen at det er skapt en vane for oss å søke belønning når vi hører en lyd på telefonen. 

Hva kan vi gjøre for å bli i øyeblikket?

Hva om vi setter oss ned å observerer hva som skjer rundt oss og ignorerer at mobiltelefonen sier ifra at det er oppdateringer vi kan se på? La oss si vi sitter slik i ti minutter til å begynne med uten å ta opp telefonen. Hva vil vi se? Vil det være en mulighet for at vi ser ting som vi ikke ville ha sett eller opplevd hvis vi hadde tatt opp telefonen med en gang det kom lyder fra den? Vil vi virkelig gå glipp av alt som skjer mens vi titter på mobilen?

Våre valg.

Alle har vi et valg. Vi kan ta opp telefonen å fortsette å nexte eller vi kan velge å bli værende der vi er. 

Tips for å ta kontroll over nexting.

Når du hører telefonen varsle deg. Stopp opp og tenk. Trekk pusten dypt, hold luften inne et par sekunder og pust ut igjen. Bli oppmerksom på hva du tenker. Det er tanker, men det er ikke nødvendigvis noe du må gjøre. Tenk på hvordan du sitter med føttene på gulvet og hendene avslappet. Kjenn på  eierskapet til dine handlinger du nå oppnår.

Mindfulness

Vil du snakke med en psykolog?

Fysisk aktivitet og mental helse. Hvordan er sammenhengen?

Fysisk aktivitet og mentale helse. Forbindelse. Hvor mye aktivitet er nødvendig? Lite aktivitet påvirker vårt minne. Negative effekter på vår mentale helse

Vi mennesker har gått fra å bevege oss mer til å bevege oss mindre i dagliglivet. Vi sitter på kontoret, kjører bil eller tar  offentlig transport til jobben og når vi kommer hjem setter vi oss ned i sofaen. Mindre fysisk aktivitet har en negativ virkning.

Dette påvirker vår fysiske helse, men hvordan påvirker det vår mentale helse?

Forskning viser at lite mindre aktivitet påvirker i negativ grad også vår mentale helse. Dette betyr at mennesker som har lite fysisk aktivitet i livet sitt har større sjanse for å utvikle psykiske problemer som angst og depresjon. Å øke vårt aktivitetsnivå er en av behandlingsformene som anbefales for psykisk problemer. Det er bevist at dette er bra for ikke bare vår fysiske og psykiske helse, men hjelper oss også i vårt sosiale liv. At man beveger seg mindre fører ofte til at man isolerer seg og dette har igjen en negativ effekt på vårt sosiale liv. Et lite sosialt liv fører igjen til at våre sosiale ferdigheter blir dårligere som igjen kan påvirke i negativ retning vår mentale helse.

Forbindelse mellom lite aktivitet og mental helse.

Lite fysisk aktivitet minsker endorfiner. Endorfiner er hormoner som man assosierer med lykke, men ikke nok med det, de har en positiv effekt på irritasjon, vårt energinivå og velvære. Å være aktiv har dermed en positiv naturlige terapeutisk effekt på vår organisme.

Hvor mye fysisk aktivitet er nødvendig?

Man pleier å si at et minimum er 30 minutter minst 3 ganger i uken, men hvis man kan få til mer er det det beste. Verdens helseorganisasjon anser at for lite bevegelse er et av de viktigste problemene i dagens samfunn.

Lite fysisk aktivitet kan påvirke vårt minne.

Det finnes forskning som viser at lite fysisk aktivitet kan få medial temporallapp til å krympe. Denne delen av hjernen er med når vi lagrer nye minner. Dette kan igjen bety at fysisk aktivitet er viktig for å unngå kognitive problemer.

Negative effekter på vår mentale helse.

Søvnproblemer

Motivasjonsproblemer

Lettere for å bli stresset

Depressive tanker

Som konklusjon kan man si at å bruke kroppen mer fysisk hjelper på vår psykiske helse og kan være med på å forebygge psykiske problemer samtidig som det øker vår velvære.

Ekstern lenke for mer informasjon

Ferien er over. Hva Nå?

Ferien er over hva nå? Mer tid sammen i ferien. Mer problemer. Det er mye som kan bli bedre etter ferien.

Ferien er nå over for de fleste og hverdagen bringer med seg jobb og for noen tilbake til skolen. Hvordan vi takler å ha flere uker fri til å gjøre et vi har lyst til kan være forskjellig men vi har alle til felles at ting er forskjellig og vi tilbringer mer tid med andre mennesker eller alene enn vi er vant til.

Mer tid sammen i ferien

Å være så mye mer sammen med partner eller familie i ferien kan føre til utfordringer. Ting vi ikke snakket om så mye i løpet av året kan det nå bli umulig å ikke snakke om. Hva skjer da? For noen går det greit men i de tilfeller hvor kommunikasjonen ikke er så grei så kan det føre til problemer.

Mer problemer

Problemer som bygger seg opp gjennom tid og som ikke har blitt snakket om kan ligge til grunn. Hvis man legger til irritasjon under ferietiden kan det for mange føre til at glasset renner over på en måte og man føler at alt er galt.

Det er mye som kan bli bedre etter ferien

Når man føler at alt er tungt i forholdet så kan dette være en mulighet for å sette seg ned og forsøke å snakke ut. En psykolog som er spesialisert innen parterapi kan i disse tilfellene hjelpe begge parter til å kommunisere på en rikig måte. Når man jobber på denne måten kan man komme tilbake til hverandre. Noe som er likt det man hadde sammen når man hadde det bra med hverandre. Under parterapi vil det bli satt av tid til at begge parter kan få snakket ut. Dere vil lære å kommunisere med hverandre på en måte som ikke sårer. Samtidig informer dere på en fin måte den andre part om deres behov og ønsker. Det legges vekt på å finne felles nevnere og bygge relasjonen i en positiv retning.

Mer om samlivsproblemer

Her kan du bestille time

Mer om dette

Barnets utvikling og påvirkningsfaktorer

Barnets utvikling. Interaktiv prosess. Tilknyttning. Omsorgspersoner. Hjernearkitektur. Stress.

Både babyer og små barn kan bli negativt påvirket av stress situasjoner i familien.

Ugunstige opplevelser kan føre til fysiske og kjemiske forstyrrelser i deres hjerne og ha negativ effekt på barnets utvikling. Disse forstyrrelsene kan vare livet ut.  De biologiske endringene som kan bli forårsaket av dette kan øke risikoen for svekket læringskapasitet og eller dårligere fysiske og mentale funksjoner.

Barnets utvikling er en interaktiv prosess og utfallet er ikke bare bestemt av genene.

Det miljøet man lever i både før fødselen og like etter gir viktige opplevelser som kjemisk modifiserer visse gener på måter som igjen fører til i hvor stor grad disse får komme til uttrykk. Genetiske faktorer har sterk innflytelse på barnets utvikling mens miljøfaktorer kan endre familiearv. Vi kan ta som eksempel et barn som fødes med god evne til å  fokusere oppmerksom og å huske ting. Hvor godt dette kommer fram senere vil avhenge av miljøfaktorer i tidlig i livet.

Barnets utvikling. Tilknyttingen barna har til foreldrene er det viktigste men de kan også få god nytte av forhold til andre omsorgspersoner i og utenfor familien

Tilknytningen til andre pålitelige personer forstyrrer ikke tilknytningen de har til sine foreldre. Flere personer vil kunne være en fordel for barnets følelsesmessige og sosiale utvikling. Det viktige er at tilknytningen er stabil. Ustabile forhold vil påvirke barnets utvikling negativt.

En stor del av hjernearkitekturen formes i løpet av barnets første 3 år, men det betyr ikke at utviklingen stopper etter fylte 3 år.

Både følelsesmessig og evnen til å høre og se avhenger av erfaringer i veldig tidlige faser mens områder i hjernen som er dedikert til høyere funksjoner som sosiale, emosjonelle og kognitive aspekter også fortsetter å utvikle seg i ungdomstiden og tidlig i voksenlivet. Jo tidligere disse funksjonene får utviklet seg jo bedre , men vi er i stand til å justere også senere i livet.

Når barnet opplever alvorlig omsorgssvikt så kan dette være en alvorlig trussel mot helse og utvikling. Faktisk i like stor eller større grad enn fysisk mishandling.

Forskning  som går på sammenligning av barn som har vært utsatt for fysiske overgrep og barn som har vært gjennom lange perioder med alvorlig omsorgssvikt viser at  de siste i større grad får alvorlige kognitive svekkelser, oppmerksomhetsproblemer, språkvansker, tilbaketrukkethet og sosiale problemer med jevnaldrende. Dette viser at vedvarende forstyrrelser av server og returinteraksjoner tidlig i livet kan være mer skadelig for hjernens arkitektur enn fysiske traumer.

Selv om barna har opplevd mye motgang eller vold så tilsier dette ikke at de alltid utvikler stresslidelser eller blir voldelige som voksne.

Barn som har opplevd dette har større risiko for å ha fått uønskede effekter på hjernens utvikling. Det er ikke dermed sagt at de er dømt til dårlige resultater. Mye kan gjøres ved hjelp av pålitelige og bra relasjoner senere og helst så snart som mulig.

Å fjerne et barn fra et uønsket miljø vil ikke automatisk fjerne de negative effektene av det de har opplevd.

Barn som fjernes fra negative miljøer og farlige situasjoner bør få oppleve omsorg, sikkerhet, kontroll og forutsigbarhet så snart som mulig for demme opp for det de har opplevd. Stabilitet og trygge omgivelser er veldig viktig for barna.

Barnets utvikling. Å utvikle resiliens krever relasjoner 

Tilpasningsevner og trivsel selv når man opplever motgang utvikles gjennom støttende relasjoner, biologi og gener. Å ha støttende forhold hjelper på utviklingen av mestringsferdigheter når man møter utfordringer eller motgang.

Ref

Center on the Developing Child at Harvard University (2016). 8 Things to Remember about Child Development. Retrieved from www.developingchild.harvard.edu.

Mer om barn og foreldre

.