Blog

En av de tingene vi bør lære når vi er barn er å tolerere frustrasjon. For at barn skal kunne lære dette må de bli frustrert. Dette vil igjen si at foreldrene må la barna få lov til å bli frustrerte.

Foreldre og frustrasjon

Foreldrene bør derfor ikke alltid gi barna alt de vil ha eller la de få viljen sin bestandig.  Som foreldre er det jo fristende for å unngå bråk eller skriking. Vi bør dog være klar over at hvis vi ikke lar barna våre få lov til å bli sinte eller frustrerte så vil de heller ikke lære å tolerere eller modifisere sin oppførsel. Dette vil da selvsagt gi de problemer senere i livet. Vi gjør faktisk barna en bjørnetjeneste hvis vi ikke lar de få lov til å kjenne på og tolerere frustrasjon.

Læring

Ved at barna blir frustrerte lærer de hvordan skal overkomme motgang som vi alle møter i livet fra gang til gang. Når vi lærer å tolerere frustrasjon lærer vi også å ha en holdning til livet hvor vi ikke blir aggressive når vi møter motgang. På denne måten lærer vi også å se på det som en utfordring. Vi lærer også at vi ikke alltid kan få det som vi vil. Hvis vi ikke lærer å tolerere frustrasjon står vi i fare for å ikke kunne takle situasjoner senere i livet hvor alt ikke går som planlagt eller ønsket.

Som konklusjon kan man si at man ikke er noen bedre foreldre ved å ikke sette grenser eller la barna alltid få det som de vil. Det er viktig at vi er til stedet slik at barna kan kjenne på at vi er der og er en trygg havn men at vi samtidig lar de få finne ut av frustrasjonen uten at vi fikser det for de.

Dette er skrevet av Psykolog Kristian Laake. Hvis du ønsker å bestille en konsultasjon kan du gjøre det her.

Se mine tjenester

Sorgen etter en kjær person som dør plutselig enten ved ulykke eller sykdom har en del spesielle karakteristikker. Når vi opplevet en plutselig død kan dette påvirke oss på en annen måte enn når vi vet utfallet i god tid som ved alderdom.

Etterlatte etter personer som har dødd plutselig kan ofte kjempe mot en følelse av uvirkelighet. Ofte kan dette arte seg slik at den etterlatte ikke føler smerte med en gang og er tilsynelatende kald og rolig. Disse personene kan stå frem som utrolig sterke med en styrke som overrasker.

Ofte har disse reaksjonene sin base i våre grunnleggende forsvarsmekanismer mot smerte. Vi kan rett og slett ikke ta inn over oss ting vi ikke er i stand til å ta inn over oss.  Denne forsvarsmekanismen gir oss tid til at vår hjerne og kropp kan starte å behandle det som har skjedd. Dette er biologiske mekanismer som er helt nødvendige. Alle har vi behov for tid for å kunne ta inn over oss døden til en nær person. Denne tiden må respekteres.

Plutselig død og tid

Etterlatte etter en person som har dødd plutselig vil trenge mer tid for å kunne skjønne og til slutt akseptere det som har skjedd. Prosessen er lengre ved plutselig bortgang. Først vil det føles uvirkelig og som et mareritt. Sorg prosessen for å akseptere det som er skjedd kan ta tid og i løpet av denne tiden oppleves det ofte bølger av virkelighet som erstattes av uvirkelighet og følelse av å leve i et mareritt.

Skyldfølelse

Personer som siter igjen som etterlatte etter personer som har lidd en plutselig død sliter ofte med skyldfølelse.  Tanker som om hvis man hadde kommet hjem 5 minutter før kunne man ha forsøkt gjenoppliving, hvis man hadde kjørt i samme bil og så videre. Denne skyldfølelsen påvirker ofte sorgprosessen i og med at vi føler at vi kunne kontrollert slik at utfallet hadde blitt annerledes, at personen ikke hadde dødd. Det kan koste oss tid å akseptere at livet mange ganger ikke kan kontrolleres.

Når vi mottar nyheten om dødsfallet

Måten vi mottar nyheten  om dødsfallet kan påvirke hvordan vår hjerne starter å bearbeide hendelsen. Det er stor forskjell om vi får beskjed litt etter litt ansikt til ansikt enn om vi får nyheten servert kort pr. telefon.  Når vi får vite det litt etter litt starter hjernen å forberede seg på den endelige beskjeden. Dette fører til at den emosjonelle belastingen blir noe mindre selv om nyheten er den samme.

Dette er skrevet av Psykolog Kristian Laake. For å bestille time kan du gjøre det her.

Om hvordan sorg kan påvirke hjernen

Se mine tjenester

De etterlatte etter mennesker som har begått selvmord sitter ofte igjen med en følelse av hvis bare jeg hadde gjort et eller sagt det. Dette kan igjen skape skyldfølelse.

Hvordan de etterlatte opplever sorgen  kan være veldig forskjellig men i de fleste tilfeller er sorgen vanskeligere å bearbeide enn ved andre typer dødsfall. Faktorer som kommer inn i bilde kan være alder på den som har begått selvmord. Ofte er det lettere å forsone seg med det hvis den som har tatt livet sitt er eldre enn hvis han eller hun er yngre.

Etterlatte etter selvmord og skyldfølelse

Etterlatte etter personer som har begått selvmord sliter ofte med tanker og følelser rundt om de kunne ha gjort noe for å forhindre at det kunne ha skjedd Tanker som hvis jeg hadde spurt, hvis jeg hadde gjort ting på en annen måte, hvis jeg hadde grepet inn, hvis jeg hadde tatt meg mer av eller vært til stede i større grad er tanker som veldig lett fører til skyldfølelse og gjør sorgprosessen enda vanskeligere å bearbeide.

Hva slags forhold man hadde til den som tok livet sitt

Hvordan forholdet til den døde var spiller også inn på hvordan den etterlatte reagerer. De negative og positive opplevelsene man har hatt med den som har tatt sitt liv spiller også inn. Hvis man hadde en uløst konflikt så vil ofte sorgprosessen bli påvirket av dette og gjøres vanskeligere.

Helsepersonell

Ikke bare etterlatte kan risikere å få skyldfølelse når noen begår selvmord. Hvis personen har vært i en eller annen type behandling i tiden før hun eller han tar sitt eget liv så kan behandlerne også oppleve skyldfølelse. Det kan oppstå tanker rundt om man har feilbehandlet personen eller ikke gjort nok. Det er dessverre ikke alltid mulig å berge alle som har suicidale tanker og dette må man bare innse. Man må gå igjennom hendelsene og se på det som fritar for skyldfølelse.

Reaksjoner fra andre enn etterlatte etter selvmord

Hvordan andre reagerer ovenfor etterlatte etter selvmord kan også skille seg fra hvordan de reagerer ved andre typer dødsfall. Ved andre typer dødsfall  samles ofte andre rundt den etterlatte for å gi støtte mens etterlatte etter selvmord ofte føler mer utstøting. Mange opplever at venner og kjent trekker seg unna og ikke tør snakke med vedkommende. På en måte så virker det som det er noe galt med en selv.

Sinne overfor den som begikk selvmord

Ofte føler de etterlatte etter mennesker som har tatt sitt liv sinne og aggressivitet. Samtidig som det å være sint på en som har begått selvmord vel i grunn er tabulagt så er det reelt. Den som har tatt sitt liv har begått drap på seg selv og dette er en aggressiv handling.

Behov for oppfølging

Behovet etterlatte har kan være veldig forskjellig. Alle trenger informasjon og mange kan klare seg med det. Noen vil dog trenge profesjonell hjelp. Denne hjelpen vil da være avhengig av personlige forhold og tilknytning personen hadde til den døde. Hvis det etterlatte sliter med andre utfordringer i livet som misbruk av alkohol eller annet så er det viktig at man fokuserer på krisesituasjonen her og nå og tar de eventuelle andre problemene etter hvert.

Skal de etterlatte etter selvmord se liket av den som tok livet sitt

Så fremt den døde ikke er veldig skadet eller lemlestet anbefales det å se den døde. Man skal ikke utøve press for å se men oppmuntre til det. Å se den døde kan hjelpe i sorgprosessen.

For å få hjelp

Hvordan kan vi forstå

Se mine tjenester

Antall mennesker som begår tar sitt liv i  Norge ligger på noe over 600 personer i året.  Ca 67% prosent av disse er menn. Bak dette tallet ligger det mange triste skjebner med mennesker som ikke har fått eller klart å søke den hjelpen de trenger.  Det regnes med at mellom 5000 og 6000 etterlatte berører av at en slektning eller venn har begått selvmord hvert år.

Tallet for hvor mange som forsøker å ta sitt liv i Norge regnes til å ligge mellom 4 og 6000 mennesker hvert eneste år.

Når vi ser på tallene i Europa så er de tilsvarende de norske tallene.  Mer enn 140.000 europeere tar sitt liv hvert år.

Disse tallene tilsier at det er viktig å klare å forstå risikofaktorer og hvordan forebygge at noen tar sitt liv.

Når det gjelder selvmord så er det en del myter og tro om de som tar selvmord.

Under vil du finne en del av disse:

De som snakker om at de skal ta sitt liv vil bare ha oppmerksomhet

Myte: De gjør det bare for å få oppmerksomhet og det er ikke nødvendig å ta de alvorlig.

Virkelighet: Man skal alltid ta det alvorlig når personer snakker om å ta sitt liv. Å snakke om selvmord kan være deres måte å be om hjelp på.  Personer som har suicidale tanker føler seg ofte alene og trenger emosjonell støtte. Hvis man vet om en person som føler seg alene eller ikke har det bra så er det viktig å ta initiativ til samtale. Husk å lytte uten å dømme! Denne samtalen kan gjøre den store forskjellen!

Bare en type personer dør på grunn av selvmord.

Myte: bare personer med mentale problemer dør på grunn av selvmord.

Virkelighet: Ikke alle personer som lider av mentale problemer tar sitt liv og ikke alle som tar sitt liv har mentale problemer, Selvmord kan påvirke alle. Faktorer som å være utsatt for vold eller mishandling er risikofaktorer. Det er også høyere selvmordsrate i visse befolkningsgrupper som flyktninger, minoritetsgrupper, innsatte i fengsel og LGTBI. Selvmordsforsøk er ofte en indikasjon på desperasjon og behøver ikke ha noe med mentale problemer å gjøre.  Det kan være personer som har et så stort problem at de ikke ser noen utvei og ikke vet hvordan de skal få hjelp. Et selvmordsforsøk kan komme som resultat av hva en har opplevd i livet dom : mangel på forståelse, stigmatisering, smerte, ensomhet, personlige problemer med en selv og mangel på tilbud når det gjelder mental helse.

Selvmord. Å ta sitt liv er et personlig valg.

Myte: Å ta sitt liv er et personlig valg og vi trenger ikke blande oss inn i det.

Virkelighet: Flesteparten av de som prøver å ta sitt liv vil egentlig ikke dø. De vil slutte å lide. De vil få det bedre og ser ingen utvei til hvordan det kan skje. Det er ikke å slutte livet de vil, de vil avslutte smerten/lidelsen.

Man oppmuntrer folk til å ta sitt liv hvis man snakker om det.

Myte: Folk kan føle seg oppmuntret til å ta sitt liv hvis man snakker om det.

Virkelighet: Man oppmuntrer ikke personer som tenker på selvmord ved å spørre/snakke om selvmord. Man oppretter en kommunikasjon hvor de får mulighet til å snakke og be om hjelp.

Når personen føler seg bedre er faren over.

Myte: faren er over når personen sien han/eller hun føler seg bedre.

Virkelighet: Noen ganger så føler personer som har bestemt seg for å ta sitt liv seg bedre fordi smerten er mindre. Følelsen av at det er snart slutt gir lindring og ro.

Man kan ikke forebygge at noen tar sitt liv.

Myte: Selvmord er umulig å forebygge fordi det er umulig å forutse.

Virkelighet: Man kan forebygge selvmord ved hjelp av lettere tilgang på tjenester i det offentlige, avstigmatisering, mer informasjon om mentale helsetilbud, støtte blant likesinnede og mindre tilgjengelighet av våpen, medikamenter osv. Som kan brukes i selvmordsforsøk.

Vil du snakke med psykolog?

Vil du vite mer?

Tvangstanker er en tvangslidelse som består av tvangstanker, tvangshandlinger eller begge deler. Det er en lidelse der personen blir besatt, for eksempel av frykt for bakterier. Dette kan skje med tanker, impulser eller bilder som går igjen. Tankene er av alvorlig og viktig karakter for personen og forårsaker vanligvis angst og svekker personens livskvalitet og føre til angst eller depresjon. 

Se mine tjenester

Hva gjør de med tvangstanker

For å minimere angsten som tvangstanken gir, prøver mange å undertrykke den ved å tenke på noe annet eller utføre en atferd som er definert som en tvang. Tvangshandlingene kan være, som i eksemplet med frykt for bakterier, å vaske hender hele tiden. Andre tvangshandlinger kan være av kontrolltypen, som for eksempel å sjekke at pluggene trekkes ut igjen og igjen. En annen tvang kan være å be eller telle. Årsaken til tvangen Folk gjør dette av frykt for at noe forferdelig skal skje, som å bli smittet med bakterier. Andre årsaker kan være frykt for at huset skal brenne ned eller en kjær som dør. De har det til felles at de gjentas mye og gir ubehag. De er tidkrevende og kan til og med føre til fysisk skade, for eksempel resultatet av å vaske hendene 100 ganger om dagen. Det er ikke i noe tilfelle en logikk mellom de gangene tvangen blir begått og behovet faktisk oppstår. 

Er de klar over problemet.

Merker folk med tvangslidelser det? Personer med tvangslidelser kan kanskje ikke innse det. De sies å ha god eller rettferdig innsikt hvis personen tror at det ikke er sannsynlig at noe vil skje hvis de slutter med tvangen. Hvis folk tror at deres tro sannsynligvis er sann, snakker de om en person med liten innsikt. Folk som tror de er sanne anses å være i mangel på innsikt.

Mer om dette

For mer om depresjon

Se mine tjenester

Hjelp fra psykolog?

Se mine tjenester

Histrionisk personlighetsforstyrrelse og dens komponenter

Personer diagnostisert med histrionisk personlighetsforstyrrelse har en tendens til å overdrevent søke oppmerksomhet fra andre. De må være i fokus for oppmerksomheten, og når de ikke er det, føler de seg ukomfortable. De har en tendens til å ha en seksuelt forførende oppførsel. De trenger å provosere personen som er i fokus for oppmerksomheten deres. En histrionisk person har vanligvis kraftige svingninger i humøret med tillegg av et flatt uttrykk for følelsene sine. I forførelsen av andre mennesker bruker han/hun sitt fysiske utseende. Tale er vanligvis basert på inntrykk uten å inneholde detaljer. Tankene deres om ting er vanligvis dikotome, det er alt eller ingenting, svart eller hvitt. 

Teatralske

De har en tendens til å være ganske teatralske med overdrivelse i følelsene som uttrykkes. De er ofte veldig påvirket av andre mennesker og har en tendens til å tro at forholdet til andre er nærmere enn de egentlig er. De har en tendens til å være overfladiske i forhold, de mangler autentisitet samtidig som de er krevende og avhengige. 

Sosialt liv til en histrionisk person

Det sosiale livet blir ofte dårligere fordi andre anser dem som overfladiske. De følger et mønster av stormfulle forhold samtidig som det er utilfredsstillende. Deres behov for oppmerksomhet fra andre gjør dem spesielt sårbare når de må skilles eller det er et brudd i forholdet deres. De kan være utsatt for selvmordsforsøk, depresjon, agorafobi, og kan ha problemer med alkohol eller annet rusmisbruk. 

Behandling av histrionisk personlighetsforstyrrelse

Behandlingen av en histrionisk person er ganske kompleks og inkluderer både atferds- og kognitiv terapi med stor fleksibilitet og problemer må løses litt etter litt. Terapi er vanskelig for pasienten og også for psykologen. Til å begynne med kan en histrionisk person se psykologen som en frelser, men dette endres ofte i løpet av terapien og pasienten kan føle seg manipulert av psykologen.

Vil du vite mer?

Se mine tjenester

Hamstringsforstyrrelse hva er det?

Hva definerer menneskene som lider av hamstringsforstyrrelse? Personer med diagnosen hamstringslidelse skiller seg ut for å ha problemer med å kvitte seg med gjenstander selv om gjenstanden ikke har noen økonomisk eller sentimental verdi. De føler virkelig ubehag hvis de må kvitte seg med noe.

Opphopning av ting og rot

Siden de ikke blir kvitt ting, akkumuleres ting til det punktet at de fyller beboelige rom og gjør dem om til ubeboelige varehus. Det blir bare orden hvis en annen person begynner å rydde. Alt dette har som resultat at personen får en forverring i sosialt og arbeidsliv. Livet kan være i fare på grunn av opphopning av ting.

Det er viktig å huske på at verdien av ting ikke er viktig for mennesker som lider av hamstringsforstyrrelse. De samler opp ting fordi de føler et behov for å lagre dem. Merker folk med hamstringslidelse det? Noen erkjenner at det er et problem, mens andre ikke anser det som veldig problematisk og noen ser ikke noe problem med å fylle huset med ting. Avhengig av introspeksjonen de har (bra, i det første tilfellet, lite i det andre og ingen i det tredje) vil terapien være på en eller annen måte.

Behandling av hamstringsforstyrrelse

Behandling Jo mindre introspeksjon personen har, jo mer kognitiv dissosiasjon må det jobbes med i tillegg til atferd. For å jobbe med disse pasientene er det, som ved andre lidelser, svært viktig at det etableres et godt forhold mellom psykolog og pasient. Pasienten må kunne føle at psykologen jobber for å hjelpe ham og at han kan stole på ham. Med kognitiv atferdsterapi jobbes det med både kognitive og atferdsmessige aspekter . Dette for å hjelpe pasienten med å rette livet mot de målene han ønsker å oppnå og dermed slutte å lide.

Vil du vite mer?

Bestille time

Sliten av negative inntrykk?

Nå har vi de siste årene gått igjennom en pandemi med millioner av mennesker som har dødd. I tillegg er det værkatastrofer rundt omkring i verden som også tar liv og forårsaker store ødeleggelser. Når verden ser ut til å klare å leve med covid-19 og verdensøkonomien viser bedring så finner da Putin ut at han skal innvadere Ukrania og en ny verdenskrise er skapt. Blir det for mange negative inntrykk?

Hva gjør negative inntrykk med oss?

For mye negative inntrykk kan gjøre oss mer negative og få oss til å se fremtiden som mer mørk og trist. Det er derfor viktig at vi forsøker å begrense hvor mye vi blir påvirket av ting som skjer rundt oss men som vi ikke selv kan påvirke. Dette betyr ikke at vi ikke skal bry oss! Vi bør dog begrense graden av hvordan det styrer livet vårt. 

Hvorfor? Fordi det som påvirker oss fører til at vi forandrer vårt tankemønster og handlinger. Det kan da bli slik at det som skjer i verden påvirker oss i den grad at vi får dårligere livskvalitet. Ofte blir det da at vi får mindre tro på fremtiden, vi kanselerer planer vi har gledet oss til etc. Dette igjen fører til at vi blir mer nedfor og at vi gjør enda mindre av tingene vi liker å gjøre. I verste fall fører dette til angstproblemer og depresjon også hos personer som ikke har slitt med det før.

Hvordan beskytter vi oss selv mot overbelastning.

Det er viktig at vi doserer de negative inntrykkene vi mottar. Selvsagt må vi følge med på det som skjer men det er ikke nødvendig å gjøre dette hele tiden. Hva med å sjekke nyheter to ganger om dagen i stedet for 10? 

Vi vil fortsatt være oppdatert men det styrer ikke hele livet vårt!

Når vi begrenser negative inntrykk vil vi i større grad kunne holde på med våre daglige gjøremål som før og på den måten opprettholde vår livskvalitet. Det er uunngåelig å ikke bli påvirket men jo mer vi kan holde på med vårt jo bedre er det for oss selv og de rundt oss. 

Barn og negative inntrykk

Dette er spesielt viktig for de som har ansvar for barn! Stabilitet og og ro i tilværelsen er spesielt viktig for barn. Barn skjønner også veldig fort hvis de voksne er bekymret og blir påvirket av det. Samtidig oppfatter barn veldig raskt at deres egen redsel påvirker negativt deres foreldre og de vil gjerne unngå å være til belastning og holder det for seg selv. Dette kan igjen føre til traumer hos barna som lett kunne vært unngått. 

Hvis du har spørsmål rundt dette og hvordan takle situasjoner ta gjerne kontakt på laake@onlinepsykolog-norge.com

Forskning på dette tema.

Pandemi og angst lidelse. Covid-19 pandemien har nå vart i 2 år. Mange opplever at det nå røyner på både med tiltak og vaksiner, vaksinemotstandere og antall vaksiner man må ta.

I tider med innskrenking i livet og hva man kan gjøre opplever mange dette som slitsomt og frustrerende. I tillegg til dette så føler mange at disse forandringene fører til at man kjenner på angst og depresjon. Det er jo slik at vi mennesker er vanedyr. En forandring i våre gjøremål kan da føre til at vi blir satt ut/ ikke liker den nye situasjonen. Innskrenkninger i vårt sosiale liv kan føre til at underliggende psykiske lidelser kommer opp i dagen eller blir forverret.

Hva forårsaker pandemi og angst lidelse

Under pandemien har vi psykologer sett at det er flere og flere som trenger hjelp. Det folk sliter med kan være flere forskjellige lidelser.  En del har utviklet eller er i ferd med å utvikle sosial angst fordi de ikke lenger er vant til å omgås mennesker på den måten man gjorde før. Man er nå redd for smitte og unngår kontakt. Dette igjen fører til ensomhet og savn. Andre utvikler obsessiv-kompulsiv lidelse. Dette kan starte som en redsel for smitte og man begynner å vaske og rense/desinfisere alt man tar på om igjen og om igjen, kanskje man slutter å ta på håndtak/ vasker hendene flere og flere ganger om dagen. Det er når hyppigheten av dette tar over en for stor del av livet at det blir et problem og man trenger hjelp av en psykolog.

Depresjon

Alle faktorer over kan føre til at man blir trist og dette kan igjen føre til at man utvikler en depresjon. Våre tanker og atferd påvirker vår sinnstilstand og vår sinnstilstand påvirker våre tanker og atferd. Det er derfor viktig å få hjelp til å ta tak i problemene ved å gjøre de riktige tingene/tenke på en måte som hjelper oss selv.

For mer om angst

Andre kilder

Skrevet av Psykolog Kristian Laake Ledige timer