Separasjonsangst
Når vi er små barn går vi igjennom en periode hvor vi opplever separasjonsangst når vi ikke har våre hoved omsorgspersoner tilstede. Denne tilstanden går som regel over når vi blir rundt 3 år gamle. Hvis denne tilstanden fortsetter etter 3 år kan det hende at barnet har separasjonsangst lidelse. Voksne kan også lide av separasjonsangst. Forskjellen på barns separasjonsangst og voksne er at barn er redde for å være vekke fra omsorgspersonen, da som regel foreldrene mens de voksne kan være redde for å være vekk fra barnet eller en de er i forhold med.
Symptomer på separasjonsangst:
Frykt for å miste den kjære personen (kan være foreldre,barn eller en kjær person) i sykdom eller ulykke.
Tilbakevendende frykt for å være hjemmefra eller ikke å ha den kjære personen hos seg.
Ikke ville være vekk fra hjemmet fordi man frykter separasjonen.
Redsel for å bli forhindret fra å være sammen med den kjære personen pga kidnapping eller annet.
Ikke ville være hjemme alene.
Nekter å sove hos andre hvis ikke den kjære personen også gjør det.
Mareritt om å være vekk fra den nærmeste.
Bruker symptomer som hodepine, magesmerter når de regner med at de må være vekk fra de nærmeste.
Foreldre med barn med separasjonsangst.
Å ha barn med separasjonsangst kan være vanskelig. Gråt og fortvilelse hver gang man må dra fra barnet kan bli stressende. Det er derfor viktig å huske på at når barnet er lite så er dette en prosess de må igjennom. For å hjelpe de på vei til å vokse ut av dette er det viktig at vi som foreldre greier å oppføre oss på en måte som gir barnet trygghet og senere forståelse for at vi kommer tilbake og er til å stole på.
Tips for foreldre.
Når du må forlate barnet så gjør det med en person de kjenner godt og kan føle seg trygg med. Det beste er å gjøre det i korte perioder til å begynne med og så gradvis øke tiden. Når det gjelder hvem du etterlater barnet med så er det viktig at det er en kjent kjær person å begynne med. Siden kan man starte å gjøre det med et medlem som er litt lenger ute i familien eller en annen person som kan ha midlertidig omsorg for barnet i tiden du er borte.
Husk å snakke med barnet. Snakk gjerne om hva dere skal gjøre når du er tilbake og la det være noe de kan glede seg til, som for eksempel at dere skal gå sammen i parken, handle eller annet barnet liker. Husk å holde det du lover når du er tilbake!
Forklar tidsperspektivet på en måte som barnet kan forstå. Hvis du skal være tilbake klokken 16 så si for eksempel at du skal være tilbake etter at barnet har sovet formiddagslur og før du skal lage middag. Hvis det er lengre vekke som to netter si etter at du har sovet to netter er jeg tilbake for å lage lunch til deg.
Husk å være positiv og glad når du drar. Smil og vink masse. Barnet skjønner lett at du er bekymret og blir enda mer trist hvis du virker bekymret når du drar.
La gjerne barnet få for eksempel skjerf du bruker som lukter av din parfyme, når du drar.
Separasjonsangst hos voksne. Risikofaktorer.
Har hatt traumatiske opplevelser i barndommen som for eksempel misbruk.
Mistet en kjær person i barndommen.
Være en engstelig person.
Opplevd stressituasjoner som å måtte flytte fra kjære personer.
Behandling.
Kognitive adferdsterapi er behandlingen som gir best resultat. I behandlingen (viktig at man tar hensyn til barnets alder og forståelse) jobber man med å redusere angst symptomene og forståelse for hvordan man selv kan møte og lettere håndtere frykt. Når det gjelder barn så jobber jeg også med foreldrene og lærer dem hvordan de kan hjelpe barnet ved å gi følelsesmessig støtte. Foreldre kan også gjøre mye for å få til en oppførsel som er i henhold til alder og dette kan jeg hjelpe med.