Hva er sosial angst?
Å føle seg nervøs når man skal på en første date med noen eller i jobb eller studie sammenheng skal gjennomføre en presentasjon som betyr mye er helt normalt. Når vi snakker om sosial angst så gjelder dette personer som lider av redsel for å bli kritisert eller dømt i de fleste dagligdagse situasjoner. Denne tilstanden fører ofte til at man unngår sosiale sammenhenger og dette igjen kan lett føre til isolasjon og ensomhet Vi snakker da om en forringelse av livskvalitet for de det gjelder. Denne lidelsen kan forbedres gjennom terapi og for noen gjennom medisinering i tillegg.
Hvordan arter Sosial angst seg?
Symptomene kan være både av følelsesmessig og fysisk art og vil bli beskrevet litt lenger nede. Nivået i nervøsitet og komfort er veldig individuelt og betinget av personlighet og tidligere opplevelser. Når sosial angst blir satt som en diagnose er dette fordi det påvirker i stor grad en persons liv både når det gjelder det private og i jobbsammenheng.
Hva unngår ofte de som lider av dette?:
Å gå i selskaper.
Kontakt med fremmede mennesker.
Å dra på jobb eller skole.
Ha date med andre.
De starter sjelden en samtale med andre mennesker.
Spise når andre kan se de gjøre det.
De går sjelden inn i et rom hvor andre mennesker allerede har satt seg.
Noen bruker ikke offentlige toaletter.
Levere tilbake en vare til en butikk.
Typiske følelsesmessige og adferdssymptomer kan være:
Redsel for å snakke med fremmede.
Å bekymre seg for å dumme seg ut.
Frykte situasjoner hvor man kan bli negativt oppfattet eller dømt.
Unngå å snakke med andre mennesker i redsel for å dumme seg ut/bli flau.
Frykt for at andre skal se at du er nervøs.
Redsel for å rødme, skjelve eller svette som igjen kan gjøre deg flau.
Man unngår å komme i situasjoner hvor man er i sentrum.
Du føler angst på forhånd når du vet du skal komme i en fryktet situasjon.
Analyse i etterhånd over din oppførsel i en sosial situasjon.
Å ha tanker om værst tenkelig resultat av din adferd i sosiale situasjoner.
Typiske fysiske reaksjoner i sosial angst:
Skjelve.
Rødme,
Svette.
Bankende hjerte.
Mageproblemer.
Kvalme.
Pusteproblemer.
Spente muskler.
Kognitive problemer som å ikke huske eller svimmelhet.
Som du ser av det over, så er sosial angst en tilstand som påvirker i stor grad livet for de som lider av dette.
Hva gjør at noen får denne lidelsen:
Det er ingen bestemt faktor som gir at noen får denne lidelsen, men man anser at noe er arvet. Dette mener man fordi sosial angst ofte går igjen i familier. Uansett så vet man ikke om dette er fordi det er arvet eller tillært i familien. Hvis vi ser at våre foreldre blir nervøse i sosiale sammenhenger, lærer vi på en måte at det skal man bli.
En annen faktor kan være i hjernen. Amygdala har betydning for læring, hukommelse og også sosial adferd. Læring foregår ved hjelp av tidligere assosiasjoner, herunder en slags gjenkjennelses alarm. (var det gøy, farlig kanskje eller skremmende) Amygdala hjelper oss på denne måten å ta avgjørelser for fremtidige handlinger.
Det finnes en del risikofaktorer for å få sosial angst:
Å vokse opp i en familie hvor dine foreldre har sosial angst.
Barn som er sjenerte eller redde for nye situasjoner kan lettere få denne lidelsen senere.
Mennesker som har opplevd negative tidligere situasjoner som misbruk og traumer.
De som har en fysisk annerledeshet enn flesteparten og som får oppmerksomhet for dette.
Behandling
De med sosial angst trenger hjelp til å bedre kunne takle sosiale situasjoner og dette gjøres best ved hjelp av kognitiv adferdsterapi. I denne terapien lærer man sosiale ferdigheter og hvordan takle negative tanker som forsterker angsten. Vi jobber både med å forandre negative tanker til tanker som kan hjelpe og øve på sosiale situasjoner. Du vil på denne måten kunne lære å gjenkjenne tanker som bare fører til en dårligere tilstand og tanker som er gode for deg. Når det gjelder å øve på sosiale situasjoner så bruker vi rollespill i trygge situasjoner som vil gi deg trygghet senere når du er ute i vanlige sosiale aktiviteter.
Hvis man ikke behandler denne lidelsen kan det føre til:
Problemer med å stå for det man mener.
At man snakker negativt til seg selv og dermed øker den sosiale angsten.
Lavt selvbilde.
Dårlige sosiale ferdigheter og hypersensitivitet for kritikk.
Ensomhet og isolasjon.
Økt fare for stoff og alkoholavhengighet.