Panikkangst
Panikkangst er en plutselig frykt tilstand som ikke er forårsaket av noen reell synlig fare. Denne tilstanden kan også føre til fysiske reaksjoner. Selv om følelsen er intens frykt er det ikke en livstruende tilstand, selv om den kan føles sånn. Når man er oppe i et panikkanfall så kan det føles som at det er en reell fare for livet. Det er det ikke. Hvis man har flere panikkangst anfall så kan det settes en diagnose som heter panikk lidelse. I og med at anfallene kan komme når som helst og uten forvarsel er de veldig skremmende og mennesker som har hatt anfall tidligere blir veldig redde for at det skal skje igjen. Man kan få panikkangst når man holder på med dagligdagse gjøremål som å handle på butikken, tar bussen, driver med husarbeid eller i jobbsammenheng. Uansett situasjon kan panikken tre inn.
Panikk angst kan ha forskjellige symptomer:
Følelse av at man mister kontroll.
Dødsangst.
En overveldende følelse av fare.
Skjelving.
Hjertebank.
Pusteproblemer.
Overdreven svetting.
Frysninger.
Kvalme.
Kramper.
Svimmel og nummenhet.
Smerter i brystet.
Følelse av at man kveles.
Tørr munn.
Prikking i fingrene.
Følelse av at man er utenfor kroppen.
Panikkangst anfall varer som regel under 20 minutter, men noen ganger noe lenger. De som opplever dette begynner ofte å frykte at de skal få et nytt panikkangstanfall. Dette igjen gjør at de ofte unngår steder og situasjoner hvor de har hatt anfall tidligere. Man starter da å forringe sin egen livskvalitet i og med at man setter grenser for hva man kan gjøre. Mennesker som opplever anfall kan starte å utvikle fobier mot situasjoner eller objekter som de tidligere har hatt anfall i. De har er også i større fare for å få selvmordstanker og økt alkoholbruk. Denne lidelsen kan også føre til depresjon og/eller andre psykiske lidelser. Hvor ofte man får anfall er veldig individuelt. Noen har det et par ganger i måneden mens andre opplever dette flere ganger i uken. Dette er en tilstand som sliter veldig på menneskene som opplever dette. Noen av symptomene kan være forårsaket av andre lidelser som det kan være viktig å snakke med en lege om.
Årsaker til denne lidelsen:
Man vet ikke så veldig mye om årsakene, men man regner med at arv og stress sensibilitet kan være faktorer. I og med at noen av symptomene man opplever under panikkangstanfall har mye til felles med vårt naturlige reaksjonsmønster når vi opplever reell fare, kan det være noe med feiltolkninger i hjernen som gjør det uten at man vet årsakene til det.
Mulige risikofaktorer:
Å ha opplevd misbruk som barn.
Tidligere traumatisk opplevelse.
Familiemedlemmer med denne lidelsen.
Alvorlig situasjon som for eksempel sykdom eller dødsfall i nær familie.
Røyking og koffein er også mulige faktorer.
Behandling av Panikkangst
Behandlingen som bevisst gir best resultat er kognitive adferdsterapi. Når jeg jobber med mennesker som sliter med panikkangst så tar vi opp tankene som ligger bak, redselen og frykten som føles. Vi finner alternative tanker og handlemønster som kan minske anfallene og du får hjelpemidler til å komme deg ut av anfallene raskere. Ved å akseptere tilstanden og gjøre om på hva du tenker å gjør vil denne lidelsen minske i styrke og for mange forsvinne helt.
Medisiner
Leger bruker i tillegg medisiner som antidepressiva og beroligende for å dempe symptomene.