Hudplukkingslidelse
Hudplukkingslidelse er en lidelse som gjør at man ikke klarer å la være å plukke eller skrape på huden. Grunnen er vanligvis ikke at de har noe på huden som de vil få vekk. Skrapingen eller plukkingen på huden kan komme etter at pasienten har følt spenning eller angst. Ofte får de en slags lettelse eller glede etter at de har skrapt. Plukkingen på huden kan i noen tilfeller være automatisk og i andre mer bevisst. Vanligvis starter denne lidelsen i puberteten og 2 tredjedeler av pasientene er kvinner.
Hudplukkingslidelse er ofte kronisk og stedene på kroppen som skrapes kan skifte over tid. Ofte er rituale om hvor og hvordan de skal skrape eller plukke på huden til stedet. Pasientene prøver ofte å kamuflere skadene som oppstår med makeup eller å dekke til med klær. Mange biter eller svelger huden de har skrapt vekk.
Hva er symptomene på hudplukkingslidelse?
Skrape på huden.
Klemme på huden.
Grave på huden.
Kni huden.
Disse handlingene er ofte forbundet med angst og lettelse eller glede etterpå.
Hva fører dette til?
Skade på huden. Hvis det fortsetter blir det ofte arr og varig skade på huden. Pasientene kan ofte skifte sted på huden de gjør dette på.
Hvilke steder plukkes/skrapes det mest på?
Hodebunn.
Nakke.
Fingre.
Hender.
Armer.
Lår.
Legger.
Føtter.
Tær.
Hva er årsakene til denne lidelsen?
Man vet ikke så mye, men det ser ut til å være forbundet med angst, Kan også ha med gener og hjernestruktur å gjøre.
Hva er kriteriene for diagnose?
Skrape på huden igjen og igjen til det blir skade på huden.
Gjentatte forsøk på å ikke gjøre det eller gjøre det mindre.
Skrapingen eller plukkingen på huden fører til en signifikant forverring i livet sosialt eller skole/arbeid.
Skadene på huden er ikke forårsaket av andre årsaker.
Skrapingen er ikke forårsaket av andre mentale lidelser som for eksempel hallusinasjoner eller psykose.
Behandling av Hudplukkingslidelse.
Jeg bruker Kognitive adferdsterapi i behandlingen med denne type pasienter. Jeg lærer deg å forandre handlingen ved å gjøre andre ting i tillegg til å ta tak i bakenforliggende angst og urolighet.
Leger bruker også antidepressiva og andre medisiner i behandlingen.