Både babyer og små barn kan bli negativt påvirket av stress situasjoner i familien.
Ugunstige opplevelser kan føre til fysiske og kjemiske forstyrrelser i deres hjerne og ha negativ effekt på barnets utvikling. Disse forstyrrelsene kan vare livet ut. De biologiske endringene som kan bli forårsaket av dette kan øke risikoen for svekket læringskapasitet og eller dårligere fysiske og mentale funksjoner.
Barnets utvikling er en interaktiv prosess og utfallet er ikke bare bestemt av genene.
Det miljøet man lever i både før fødselen og like etter gir viktige opplevelser som kjemisk modifiserer visse gener på måter som igjen fører til i hvor stor grad disse får komme til uttrykk. Genetiske faktorer har sterk innflytelse på barnets utvikling mens miljøfaktorer kan endre familiearv. Vi kan ta som eksempel et barn som fødes med god evne til å fokusere oppmerksom og å huske ting. Hvor godt dette kommer fram senere vil avhenge av miljøfaktorer i tidlig i livet.
Barnets utvikling. Tilknyttingen barna har til foreldrene er det viktigste men de kan også få god nytte av forhold til andre omsorgspersoner i og utenfor familien
Tilknytningen til andre pålitelige personer forstyrrer ikke tilknytningen de har til sine foreldre. Flere personer vil kunne være en fordel for barnets følelsesmessige og sosiale utvikling. Det viktige er at tilknytningen er stabil. Ustabile forhold vil påvirke barnets utvikling negativt.
En stor del av hjernearkitekturen formes i løpet av barnets første 3 år, men det betyr ikke at utviklingen stopper etter fylte 3 år.
Både følelsesmessig og evnen til å høre og se avhenger av erfaringer i veldig tidlige faser mens områder i hjernen som er dedikert til høyere funksjoner som sosiale, emosjonelle og kognitive aspekter også fortsetter å utvikle seg i ungdomstiden og tidlig i voksenlivet. Jo tidligere disse funksjonene får utviklet seg jo bedre , men vi er i stand til å justere også senere i livet.
Når barnet opplever alvorlig omsorgssvikt så kan dette være en alvorlig trussel mot helse og utvikling. Faktisk i like stor eller større grad enn fysisk mishandling.
Forskning som går på sammenligning av barn som har vært utsatt for fysiske overgrep og barn som har vært gjennom lange perioder med alvorlig omsorgssvikt viser at de siste i større grad får alvorlige kognitive svekkelser, oppmerksomhetsproblemer, språkvansker, tilbaketrukkethet og sosiale problemer med jevnaldrende. Dette viser at vedvarende forstyrrelser av server og returinteraksjoner tidlig i livet kan være mer skadelig for hjernens arkitektur enn fysiske traumer.
Selv om barna har opplevd mye motgang eller vold så tilsier dette ikke at de alltid utvikler stresslidelser eller blir voldelige som voksne.
Barn som har opplevd dette har større risiko for å ha fått uønskede effekter på hjernens utvikling. Det er ikke dermed sagt at de er dømt til dårlige resultater. Mye kan gjøres ved hjelp av pålitelige og bra relasjoner senere og helst så snart som mulig.
Å fjerne et barn fra et uønsket miljø vil ikke automatisk fjerne de negative effektene av det de har opplevd.
Barn som fjernes fra negative miljøer og farlige situasjoner bør få oppleve omsorg, sikkerhet, kontroll og forutsigbarhet så snart som mulig for demme opp for det de har opplevd. Stabilitet og trygge omgivelser er veldig viktig for barna.
Barnets utvikling. Å utvikle resiliens krever relasjoner
Tilpasningsevner og trivsel selv når man opplever motgang utvikles gjennom støttende relasjoner, biologi og gener. Å ha støttende forhold hjelper på utviklingen av mestringsferdigheter når man møter utfordringer eller motgang.
Ref
Center on the Developing Child at Harvard University (2016). 8 Things to Remember about Child Development. Retrieved from www.developingchild.harvard.edu.