Overholdelse av terapi

Overholdelse av terapi

For at behandlingen av en person som lider av et psykologisk problem eller en lidelse skal lykkes, er det viktig at vedkommende følger behandlingen. WHO (2003) forklarer at overholdelse av terapi er det viktigste for at terapien skal fungere og gi gode resultater. Å ikke overholde terapibehandlingen er i følge de den viktigste faktoren når pasienten ikke opplever I utviklede land er overholdelse av behandling blant pasienter med kroniske sykdommer bare 50% (Verdens helseorganisasjon, 2003). APA refererer til overholdelse som pasientens evne til å følge behandlingen.

Faktorer som virker inn på overholdelse av terapi

Dette inkluderer faktorer som pasientens økonomi i tilfelle terapien medfører en kostnad, pasientens sosiokulturelle nivå, troen på effektiviteten av behandlingen og pasientens evne til å forstå terapeutens instruksjoner (APA, 2020). Begrepet overholdelse inneholder mange dimensjoner. Det er mange faktorer som har innvirkning på overholdelse av behandling hos pasienter. Faktorer som mangel på økonomiske ressurser, ikke å ha jobb, ikke vite hvordan man skal informere seg nok, ikke ha transportmiddel eller manglende støtte fra pårørende kan påvirke overholdelsen av behandlingen. Hvis pasienter lever i stressende omgivelser, med problemer i familiemiljøet, eller hvis de har tanker om sykdommen som ikke er i samsvar med virkeligheten, kan resultatet være at overholdelsen blir svekket. Misnøye med behandlingen fra leger har en negativ innvirkning på etterlevelsen. Hvis pasienter ikke oppfatter at det er tilstrekkelige ressurser og helsearbeiderne er overbelastet med arbeid, kan resultatet bli en forverring av overholdelsen (Orenes og Méndez, 2012). I følge Haynes, Ackloo, Sahota, McDonald og Yao (2008) forbedrer en forenkling i behandlingen overholdelsen av behandlingen og resultatet i pasientens symptomatologi. Følelseskontroll er en faktor å ta hensyn til ved overholdelse av behandlingen. Intern locus-kontroll (tro på at du har makten til å kontrollere deg selv) er assosiert med bedre nivåer av overholdelse.

Selveffektivitet

Det samme gjelder selveffektivitet. God selveffektivitet kan forutsi god overholdelse (Orenes og Méndez, 2012). Viktigheten av å følge resultatet av behandlingen er viktig. Forfatterne Koffel, Vitiello, McCurry, Rybarczyk og Von Korff (2018) er av den oppfatningen at aksept av behandlingen i en tidlig behandlingsfase er en indikator på overholdelse av psykologisk behandling. Disse samme forfatterne foreslo at manglende avtale med terapeuten eller avslutte behandlingen for tidlig var en indikator på manglende overholdelse av behandlingen. Fortsetter vi med faktorer som kan påvirke overholdelse, finner vi situasjonen når pasienter protesterer mot tapet av frihet til terapeutens indikasjoner. I forskningen til De las Cuevas, Peñate og Sanz (2014) fant forfatterne en signifikant negativ sammenheng mellom negativ reaksjon på terapeutens indikasjoner og overholdelse av behandlingen. Resultatene av denne undersøkelsen antydet at pasientenes tro på psykiateren og deres intensjon om å kurere pasienten øker overholdelsen av behandlingen.

Manglende overholdelse av terapi

Manglende overholdelse eller ingen behandling kan ha ødeleggende resultater. I en undersøkelse om selvmord blant befolkningen diagnostisert med bipolar lidelse, depresjon, schizofreni eller angst, ble det funnet at 13% ikke hadde fulgt behandlingen og 11% ikke hadde fått behandling. Studien ble utført med 12909 pasienter i England og Wales mellom 2001 og 2016 (Gianatsi et al. 2020).

Selvestigma

Andre faktorer som selvstigma kan påvirke overholdelse. I følge Fung, Tsang og Corrigan (2008) er selvstigma internalisering av stigma oppfattet av pasienter av andre om psykiske lidelser. I følge hans studie om selvstigma og svekkelse av overholdelse av psykososial behandling ved schizofreni, har selvstigma en negativ effekt på etterlevelse av terapi. For å planlegge behandlingen og oppfølgingen, er det nødvendig å evaluere overholdelsen som pasientene har med behandlingen. Dette kan gjøres gjennom egenrapporter og tredjepartsrapporter, bruk av medisiner og analyser når det gjelder medisiner (Orenes og Méndez, 2012). I studien om typen spørsmål som psykiatere stiller pasientene sine og hvordan dette påvirker kvaliteten på forholdet mellom psykiateren og pasientene og deres overholdelse av behandlingen av Thompson, Howes og Mccabe (2016), fant forfatterne at deklarative spørsmål bedret kvaliteten på forholdet mellom psykiatere og deres pasienter samtidig som pasientenes overholdelse av terapi ble bedre. Et godt terapeutisk forhold er kjent for å være e en viktig faktor for å få pasienten til å følge behandlingen og forbedre tilstanden (Keijsers, Schaap & Hoogduin, 2000).

Referanser

American Psychological Association (2020). APA Dictionary of Psychology. Recuperado de https://dictionary.apa.org/adherence

De las Cuevas, C., Peñate, W. y Sanz. E.J. (2014). The relationship of psychological reactance, health locus of control and sense of self-efficacy with adherence to treatment in psychiatric outpatients with depression. BMC Psychiatry, 14(324)

Gianatsi, M., Burns, H., Hunt, I. M., Ibrahim, S., Windfuhr, K., While, D., Appleby, L. y Kapur, N. (2020). Treatment of Mental Illness Prior to suicide: A National Investigation of 12,909 patients, 2001-2016. Psychiatric Services, 71(8), 772-778.

Fung, K. M.T., Tsang, H. W. H. y Corrigan, P. W. (2008). Self-Stigma of People with Schizophrenia as Predictor of Their Adherence to Psychosocial Treatment. Psychiatric Rehabilitation Journal, 32(2), 95-104.

Keijsers, G. P. J., Schaap, C.P.D.R. y Hoogduin, C. A. L. (2000). The impact of interpersonal patient and therapist behavior on outcome in cognitive-behavior therapy. Behavior Modification, 24, 264-297.

Koffel. E., Vitiello, M. V., McCurry, S. M., Rybarczyk, B. y Von Korff, M. (2018). Predictors of Adherence to Psychological Treatment for Insomnia and Pain: Analysis from a Randomized trial. The Clinical Journal of Pain, 34(4), 375-382.

Orenes-Martínez, A. y Méndez-Carillo, F. X. (2012). La adherencia terapéutica. En A. I. Rosa-Alcázar, P. J. Olivares-Olivares y J. Olivares-Rodríguez (eds.), Psicología de la salud en la infancia y adolescencia. Casos prácticos (pp. 53-70). Madrid: Pirámide.

Thompson, L., Howes, C. y McCabe, R. (2016). Effect of questions used by psychiatrist on therapeutic alliance and adherence. The British Journal of Psychiatry 209, 40-47.

World Health Organization (2003). Adherence to Long-Term Therapies: Evidence for Action. Recuperado de https://www.who.int/chp/knowledge/publications/adherence_report/en/