Stemningsforstyrrelsene som forklares nedenfor er depressive lidelser, bipolar lidelse og relaterte lidelser.
Depresjon
Depresjon påvirker 10 prosent av verdens befolkning og er derfor en faktor å ta hensyn til på grunn av hvor deaktiverende det er for mennesker som lider av det. Depresjonsforstyrrelser påvirker både kvinner og menn, men med en 2: 1-forekomst av kvinner. Når vi snakker om depresjon, snakker vi om en stemning av tristhet og anhedoni hos de som er berørt. Mennesker som lider av depresjon, har en tendens til å begrense livet ved å gjøre mindre fysiske og sosiale aktiviteter. Behandlingen av depressive symptomer kan være farmakologisk og / eller psykologisk. Psykologisk behandling består i å hjelpe pasienten til å gjenvinne humør og balanse ved å endre upassende oppførsel og tanker. Tristhet blir noen ganger forvekslet med depressiv lidelse. Tristhet som et resultat av å ha en stressende situasjon eller tap er ikke patologisk men depresjonsforstyrrelse er det. DSM-5-klassifiseringen deler depressive lidelser i major depressiv lidelse, vedvarende depressiv lidelse (dysthymia), destruktiv dysreguleringsforstyrrelse og premenstruell dysforisk lidelse.
Klassifikasjon av depresjon
For å skille mellom typer av depressiv lidelse, er det diagnostiske kriterier for hver type. For å oppfylle kriteriene for alvorlig depressiv lidelse kreves det at pasienten har minst fem av ni differensieringskriterier og at situasjonen har vart i minst to uker. Det kreves at pasienten har hatt en endring i sin funksjon med redusert interesse og opplevelse av glede i aktivitetene han/hun tidligere likte (anhedonia). Ubehaget som pasienten lider må være betydelig og kan ikke være forårsaket av inntak av giftstoffer. Når pasienten lider av mer enn en episode med alvorlig depresjon, klassifiseres den som en tilbakevendende alvorlig depressiv lidelse. Vedvarende depressiv lidelse (dystymi) preges av et deprimert humør i minst to år (ett år hos barn og ungdom). Staten må ha vært til stede de fleste dager. Pasienter diagnostisert med dystymi lider vanligvis av økt eller tap av appetitt, søvnløshet eller hypersomnia, mangler energi, og selvtilliten er ofte lav. De kan også ha konsentrasjonsvansker og føle seg håpløse. For å diagnostisere dystymi, må pasienten oppfylle minst to av kriteriene ovenfor. For diagnosen dystymi skilles det mellom maniske eller hypomaniske episoder og syklotymisk lidelse (Carrobles, 2017).
Bipolar lidelse
Bipolar lidelse er en alvorlig psykisk sykdom. Mennesker som lider av det har maniske faser der de kan bli veldig høye og bruke mye penger som de kanskje ikke har, har seksuell oppførsel med mye risiko og har voldelig oppførsel. I depressive episoder kan nivået bli katatonisk, og det er en betydelig risiko for selvmordsforsøk. Bipolar lidelse er en sykdom som ofte er veldig destabiliserende for mennesker som lider av den. Det skilles mellom bipolar I og bipolar II. For å diagnostisere bipolar I, må pasienten ha hatt en manisk episode. Bipolar II lidelse kan diagnostiseres hvis pasienten har hatt en hypomanisk episode, men ikke med alvorlighetsgraden av en manisk episode. Sykluser med mani og depresjon kan vare fra 48 timer til tiår (Sevillá, Pastor & Ruíz, 2017).
Tvangslidelser
En annen lidelse er tvangslidelse. Pasienter med denne lidelsen kan ha besettelser, tvang eller begge deler. Besettelser er impulser til å begå litt handling, bilder som kommer til dem eller tanker. Tanker er de hyppigste besettelsene. Pasienter kan ha en eller flere besettelser og/eller tvang. Tvang er motorisk eller skjult oppførsel. De mest utbredte tvangene blant de med denne lidelsen er å sjekke eller å rengjøre og vaske. Blant kontrollene er kontrollen om at alt er i orden, det kan være at strømmen er av på ovnen etc. En annen type er å reparere noe (som kan være vaske fordi de synes det er skittent). Hos mennesker med tvangslidelser blir tvangstanker veldig intense og tar mye tid. Tvang kan oppta flere timer på pasientens dag. Når det gjelder behandling av tvangslidelse, er førstevalget kognitiv atferdsterapieksponering med responsforebygging. Pasienten blir utsatt for de provoserende stimuli av besettelse mens de samtidig nektes tvangsritualene. Denne behandlingen har en effekt på 75 prosent (Cruzado, 2017).
Post traumatisk lidelse
Traume- og stressorrelaterte lidelser inkluderer posttraumatisk stresslidelse. Denne lidelsen oppstår når en person blir utsatt for en hendelse som overskrider traumeterskelen for denne personen. Disse hendelsene kan være eksponering for død eller alvorlig skade, truende eller faktisk seksuell vold. PTSD kan forekomme hos personen gjennom en direkte hendelse til vedkommende, etter å ha vært et vitne eller kunnskap om at den traumatiske hendelsen har skjedd med et familiemedlem eller en venn. For å diagnostisere PTSD, må personen ha hatt symptomer i mer enn en måned. Symptomene kan være minne om situasjonen, drømme om hendelsen, dissosiative reaksjoner om hendelsen der pasienten gjenopplever situasjonen igjen, ubehag for å bli utsatt for faktorer som minner om det som skjedde og fysiologiske reaksjoner på et intenst nivå. For diagnosen i henhold til DSM-5 Diagnostic Criteria Reference Guide, er det nødvendig å oppfylle minst ett av de nevnte kriteriene og også å unngå stimuli som er knyttet til hendelsen, som har kognitive endringer i forhold til hendelsen og følelsen av årvåkenhet og reaktivitet.
Akutt stresslidelse
Mennesker som lider av akutte stresslidelse, ASD, lider vanligvis av symptomer som ligner på de som lider av PTSD, men ASD diagnostiseres bare i løpet av de første 4 ukene etter opplevelsen av hendelsen. Det er derfor viktig å kunne oppdage dem fordi de er veldig sårbare for å lide av PTSD etter at den første måneden er over og dermed kunne rettlegge for å unngå kronisering. Når pasienten fortsetter å oppleve hendelsen, består behandlingen i å utsette seg eller snakke om hendelsen i nærvær av psykolog. Dette kan hjelpe pasienten til følelsesmessig å akseptere hendelsen og transformere den kaotiske hendelsen av traumer til en tidsmessig og romlig orden (Echeburúa, De Corral & Amor, 2017).
Referanser
Carrobles, J.A. (2017). Trastornos depresivos. En V. E. Caballo., I. C. Salazar y J. A. Carrobles (eds.), Manual de psicopatología y trastornos psicológicos (pp. 339-368). Madrid: Pirámide.
Cruzado-Rodríguez, J. A. (2017). Trastorno obsesivo compulsivo y trastornos relacionados. En V. E. Caballo., I. C. Salazar y J. A. Carrobles (eds.), Manual de psicopatología y trastornos psicológicos (pp. 247-289). Madrid: Pirámide.
Echeburúa, E., Del Corral, P. y Amor, P. J. (2017). Trastornos relacionados con traumas y factores de estrés. En V. E. Caballo., I. C. Salazar y J. A. Carrobles (eds.), Manual de psicopatología y trastornos psicológicos (pp. 291-313). Madrid: Pirámide.
Sevillá, J., Pastor, C. y Ruíz, L. Trastorno bipolar y trastornos relacionados. En V. E. Caballo., I. C. Salazar. y J. A. Carrobles (eds.), Manual de psicopatología y trastornos psicológicos (pp. 370-391). Madrid: Pirámide.